Foto: Aaron Tang
- Jul i Chile – tradisjoner og familiehygge - 26.12.2024
- Norske mobilselskap outet asylsøkere - 23.12.2024
- – Jeg tenker på hvordan vi tar imot «de nye» i Norge - 23.12.2024
En hel verden fordømmer på det sterkeste de to bombeangrepene som skjedde nøyaktig kl. 21.15 norsk og sentraleuropeisk tid. Fortsatt var det ettermiddag i delstaten Massaschussets` hovedstad, og løperne i det svært populære maratonløpere fortsatte å rulle inn over mållinjen. Og så smalt det.
Sålangt kan amerikanske og utenlandske medier forteller at bombene har krevd tre menneskeliv, og flere tiltalls er skadet. Tjenestemenn Reuters har snakket med, fremhever minst to motstridende teorier om hva som kan ha skjedd. En at en høyreekstremister og fundamentalistisk motstander av regjeringen, kan ha stått bak angrepet. En annen teori er at det kan være en forbindelse mellom bombingen og ytterliggående islamister.
Slår ring rundt Boston
Med 22. juli, og andre lignende terrorhendelser for friskt i minnet, har en hel sivilsert verden slått ring rundt Boston og USA. Både Saudi-Arabias amabassadør, Russlands president Vladimir Putin og den afghanske lederen Hamid Kharzai har sendt sine kondolanser og sympatierklæringer. To land som også har opplevd terror fra ekstreme og voldelige grupper som skjuler seg bak masker om religiøs, frihetlig eller politisk rettferdiggjøring.
Også vår egen statsminister Jens Stoltenberg kaller angrepene for “sjokkerende”. Han tenker sikkert også tilbake på den horrible julidagen da hele verden sto på Norges side. Å gjengi støtten, å si klart fra at vi i dag “er alle bostonere”, er ikke annet enn det rette å gjøre.
Idrettsverdenen har også fordømt bombene. Boston-maratonen er ikke bare byens, men også en av USAs største idrettsarrangementer. Hvem som enn har stått bak denne moralsk forkastelige og juridisk kriminelle handling, har sett potensialet i å ramme flest mulig. Boston samler ikke bare byens egne, eller resten av USA, men også hele verden. Hvem som enn har stått bak hater det faktum at mennesker fra hele verden, uansett forskjeller, kommer til Boston for løping og samhold.
Ytterpunkter for menneskerverdiet
Kjennetegnene ved de ekstreme, voldsforherligende og voldsutøvende grupper som utøver terror er mange. En er den skremmende essensialismen, i form av at man ved å tilhøre en viss ideologi, etnisitet eller religion er bedre enn den “som skal ryddes av veien”, koste hva det måtte koste. En annen er en narsissistisk overbevisning om at det man gjør er det eneste og korrekte, og at det vil føre til frelse og redning. Her er det ingen plass til menneskeligheten, menneskeverdien og konsekvensanalysen “vi ikke-ekstreme” kan gjennomføre i våre hoder.
En kan spørre seg hvor lenge dette skal foregå. Hvor lenge til skal man skrive om blod som flyter og kropper som lemlestes, ikke bare i Boston, London, Madrid, men også i Baghdad, Bali og Syria? Hvor lenge skal man skrive om vold, intoleranse og feighet?
Kanskje er hverken denne eller andres kommentarer, eller statsledernes trøstende taler helt svar på tiltale. Kanskje vil ikke dette være til trøst til de dreptes familier. Men er det en liten ting man kan lære av dette er at det alltid finnes de som står til å dra opp menneskerverdiet når noen andre drar den ned i søla.
Som disse her, maratonløperne som etter å ha krysset mållinjen, begynte å løpe på nytt, nå til nærmeste sykehus, slik at de kunne donere blod til de rammede. En håpets og menneskelighetens handling, midt i all elendighet.
