Mangelfullt om opptøyene

I pinsen har kraftige opptøyer hjemsøkt Stockholms forsteder, opptøyer som minner om det vi tidligere har sett i byer som Paris og London. I Husby har det gått spesielt hardt for seg. Biler har brent, steiner er kastet, ungdom er arrestert og flere politimenn er skadd. Medier og politiet melder om en særdeles hatsk stemning blant urostifterne, særlig er det politiet som er et hatobjekt for de til dels svært unge „opprørerne”.

Aftenposten pekte i en artikkel om saken på at bydelen Husby er „innvandrertett”. I en annen artikkel gjør avisen et forsøk på å gi leserne en forklaring på hvorfor opprøret har skjedd gjennom et intervju med voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen. Hun sier at det er et raseri med bakgrunn i „ideologi, religion og økonomi” som kommer til uttrykk, men det kommer ikke fram hvilken av disse tre faktorene hun mener er viktigst. Bjørnebekk sier også lite om hvorfor raseriet har blitt så sterkt, og at det i stor grad retter seg mot politiet. Hun nevner likevel at „ungdom kan ha fått inspirasjon til å reagere med vold ved å bli gjort kjent med opptøyer sørover på kontinentet gjennom mediene.” „I tillegg kan enkelte ha tatt med seg viljen til å reagere med vold gjennom flytting fra en kultur til en annen”, hevder hun.

Det kan være mye sant i denne framstillingen. Samtidig er det påfallende at de økonomiske og sosiale faktorene i opprøret får så lite oppmerksomhet sammenliket med de „ideologiske”, „religiøse” og „kulturelle”. Hva de tre sistnevnte består, forklares heller ikke nærmere. Voldsforsker Bjørnebekk trekker også fram „tillit” og forklarer at „i samfunn som det svenske og det norske er det høy generell tillit, men det kan likevel finnes enkelte grupper som ikke deler denne tilliten”. Hvorfor tilliten er så lav i enkelte grupper, kommer ikke fram i Aftenpostens dekning.

Det er påfallende at de økonomiske og sosiale faktorene i opprøret får så lite oppmerksomhet sammenliket med de „ideologiske”, „religiøse” og „kulturelle”.

Beboerne i Husby selv beskylder politiet for rasisme og dårlig behandling. Det som en del medier har trukket fram som utløsende for opptøyene, var at politiet skjøt og drepte en 68-åring i hjemmet hans i Husby uken før opptøyene.

En debattant som kommer med mer konkrete forklaringer på hvorfor opptøyene skjer akkurat nå, er stockholmspolitikeren Ann-Margrethe Livh fra Vänsterpartiet (V). Hun peker på nedlegging av arbeidsplasser og flytting av tjenester, nedlegging av familiekontor, nedlegging av skoler og bibliotek, svekket satsing på kulturskoler, inndragning av busskort for studenter og kutt i bevilgningene til lokalt foreningsliv og kultur. – Listen kan gjøres så lang en bare vil, skriver hun.

Det hender at såkalte „kulturforklaringer” har noe for seg når en skal forklare sosiale fenomener, men vi må ikke glemme det sosiale og økonomiske, slik Aftenposten kan synes å ha gjort i sin dekning. Avisen siterer den svenske statsviteren Per Adman på at hvis „[h]vis segregeringen øker, vil det vi nå har sett bli stadig mer vanlig ”. Men dette korte sitatet får ikke fram helheten i det Adman sa til den svenske avisen Expressen: – Det finnes underliggende samfunnsproblemer, sånt som dette skjer ikke i velstående bydeler. Det er gjennomgående i bydeler med høy arbeidsløshet, sier han.

Adman er dessuten opptatt av at fattigdom, lav fremtidstro og en utbredd mistro til politikernes evne til å løse problemene er mulige forklaringer på opptøyene. Hvorfor Aftenposten utelot dette fra sin sparsomme sitering, er vanskelig å forstå.

Illustrasjonsfotoet til saken.