Om muslimske kulturer og overgrep

Som ansvarlig redaktør av Norges første flerkulturelle avis skriver jeg ca 50 kommentarartikler i året. I de 10 årene Utrop har eksistert har vi publisert 30 000 artikler. Blant disse er det noen få som får uønsket mye oppmerksomhet, og kommentarartikkelen «Hvis Øygard var muslim» er en av disse.

Det later til at mange har misforstått hva jeg skrev, enten fordi de ikke har lest hele kommentaren, og bare fått med seg fragmenter i media, eller de har tillagt meg meninger jeg ikke har.

LES OGSÅ: Intervju med Vivekananthan

Skjer ikke overgrep i muslimske samfunn?
Journalister, nettdebattanter og bloggere lurer på om jeg mener at overgrep ikke skjer i muslimske samfunn. Dumt spørsmål. Jeg startet kommentarartikkelen slik: «Seksuelt misbruk, overgrep og voldtekt kan finne sted uavhengig av religion, hudfarge og etnisitet.»

Venstrepolitiker Abid Raja burde ha lest kommentarartikkelen før han uttaler seg til NRK, og ikke kun basere seg på hva journalisten refererer på telefon.

Samfunnsdebattant og konvertitt Yousef Assidiq og SU-nestleder Anne Trasse mener min påstand er med på å flytte ansvaret fra overgriper til offer. Assidiq skriver: «Hva det er som gjør at en ansvarlig redaktør velger å ta 'hva om hun var kledd sømmelig'-argumentasjonen til en helt ny galakse, det må han nesten svare på selv.»

Det skal jeg.

Hvem skal ansvarliggjøres?
Det som gjør Øygardsaken annerledes, er at offeret i Øygard-saken er et barn. Foreldre har et ansvar for å ta vare på sine barn. Ikke bare jeg, også mange andre stiller spørsmålet: Hvordan kunne en tenåringsjente overnatte opptil 50 ganger i samme seng som en mann i 50-årene uten at foreldre, omgivelsene og lokalsamfunnet reagerte?

Dette handler om en sårbar jente i ung alder. Derfor er det – i en sak som har hatt stor offentlig interesse den siste tiden – et legitimt spørsmål å stille om nære omsorgspersoner, omgivelsene og hjelpeapparatet sviktet.

Hva med respekt for familien og jenta?
Øygardsaken har fått så mye oppmerksomhet og er av så stor allmenn samfunnsinteresse at en etterfølgende debatt med forskjellige perspektiver er viktig.

SU-leder Andreas Halse sier til NRK at min kommentar er «alvorlig, provoserende og bakstreversk», men lar være å utdype hva han mener med dette.

SU-lederen mente også jeg burde trekke meg som redaktør. Er man uenig i en påstand, må man tørre å ta en diskusjon. Usaklige kommentarer og feig oppfordring til å trekke seg kan kneble en god debatt.

I nettdebattene har det blitt trukket fram mange eksempler på overgrep begått mot jenter i Midtøsten eller Afghanistan, eller overgrep begått i religionens navn. Men ingen av disse eksemplene er representative for islam som religion. Alle religioner kan misbrukes til politiske, økonomiske eller andre (makt)formål.

Argumenterer jeg for mer kjønnssegregering?
Jeg argumenterer for at foreldre ikke skal skape risikosituasjoner for barn, spesielt jentebarn. Selv om gutter også utsettes for overgrep, er det fremdeles et stort flertall av ofrene jenter. Og i flesteparten av sakene er overgriper en mann.

I asiatiske kulturer, inkludert «muslimske kulturer», kan vi – på en grovt generalisert måte – si at man reduserer risikoen ved at det skapes få situasjoner der mindreårige jenter skal være alene med med menn, også innenfor storfamilien.

Journalist og tidligere medarbeider i Utrop, Thu Strande, beskriver i en bloggpost hendelser hvor hun ble utsatt for utilbørlig press. Hun skriver blant annet: «Da han tok meg med ut fra utestedet og ville ha meg med i en bil sammen med et par andre menn, var saken klar. Nope, jeg ble ikke med.»

Strande er en voksen kvinne, mens min kommentarartikkel handler om barn. Hvis det hadde skjedd noe alvorlig denne kvelden, er det overgriperne alene som er ansvarlige. Likevel vil jeg påpeke at hvis det hadde vært min datter, ville jeg lært henne å ikke havne i risikosituasjoner som denne. Jeg ville rådet henne til å ta med en venninne når hun er på byen, og ikke gå inn i bilen til fremmede menn alene om kvelden når partene nyter alkohol.

Må lære å sette grenser
Det går an å ha to tanker i hodet samtidig: Gutter og menn må lære å respektere andres grenser, og de må lære at seksuelle overgrep og voldtekt er ulovlig og en sterk krenkelse. Samtidig mener jeg foreldre og omsorgspersoner også må lære barn å sette egne grenser, og å beskytte seg selv ved å ikke havne i risikosituasjoner.

Innlegget ble publisert på NRK Ytring 03.06. Republisert med skribentens tillatelse.