Foto: Erlend Hegnar Aaseth
På innvandringskritiske nettsteder som document.no har det lenge vært en vane å legge ut som nyhetssak alle biler som brenner i Groruddalen. Det underliggende premisset synes å være at denne delen av byen er i ferd med å utvikle seg til en innvandrerghetto der sosiale problemer og motvilje mot storsamfunnet vokser nærmest ukontrollert.
At det foregår en gradvis etnisk deling av Oslo, kan det virke som det er godt belegg for. Kristian Meisingset i Minerva har sett nærmere på forskningen om dette (les her og her), og tendensen til at innvandrere flytter til østlige og sørlig deler av byen, mens etniske nordmenn flytter ut, er klar.
Meisingset tillater seg imidlertid å tvile på om en slik deling bare er av det onde. Flyttingen kan jo være utslag av frivillige, personlige valg, påpeker han. Dessuten gjør ikke innvandrere i innvandrertette bydeler det dårligere enn andre innvandrere, hevder Meisingset. Valgforsker Tor Bjørklund har tidligere påpekt at innvandrere i innvandrertette har en høyere tendens til å stemme ved valg enn innvandrere som bor i strøk med flest etniske nordmenn.
Den viktigste innsikten til ny seriøs forskning er at manglende økonomisk og kulturell integrering skaper en ekstremt farlig sosial situasjon.
Men hva blir konsekvensene på sikt? Sosialdemokrater flest vil nok mene at et delt samfunn er lite ønskelig, i hvert fall hvis forskjellene blir for påtakelige, slik Jan Bøhler (Ap), som har bodd i Groruddalen siden 1950-tallet antyder overfor Meisingset. Men hvordan skal vi forholde oss til skiller som ikke bare er sosioøkonomiske, men også kulturelle? Ett svar er at klassesamfunnet også tidligere var preget av kulturforskjeller mellom klassene. Situasjonen nå er kanskje i ferd med å bli likere det den var i industrisamfunnets barndom og ungdom, da store grupper fra landet flyttet inn til byene med en annerledes kultur, andre skikker og en tendens til å flokke seg sammen i fattige bydeler.
Ser vi allerede tendenser til at samfunnet vårt er i ferd med å sprekke opp på grunn av for stort mangfold? Jon Hippe, forskningsleder i Fafo, har påpekt at vi ikke må glemme den sosiale integreringen ved å overfokusere på den økonomiske. Arbeid er viktig for minoriteter, men skal vi få til reell sameksistens, må folk møtes også på andre arenaer. Den konservative britiske historikeren Niall Ferguson (gift med Ayaan Hirsi Ali), som i disse dager har besøkt Oslo, er inne på noe av det samme:
– Den viktigste innsikten til ny seriøs forskning er at manglende økonomisk og kulturell integrering skaper en ekstremt farlig sosial situasjon. Hvis du tviler på dette, ta en tur gjennom Londons østkant, banlieuene i Paris eller forstedene i Stockholm som nylig var i flammer. Du vil se kroniske integreringsfeil, sier han i et intervju med Minervas Torbjørn Røe Isaksen.
Den begynnende etniske deling av Oslo kan være et tegn på at vi beveger oss i den samme retningen som større europeiske land. Men som Halvor Tjønn, journalist i Aftenposten, nylig påpekte overfor Nrk, har land som Sverige på en helt annet måte lagt til rette for ghettodannelser gjennom høyere vedvarende innvandring, kombinert med store områder utenfor byene med blokkbebyggelser der ressurssvake og nyankomne innvandrere har hatt en tendens til å bosette seg for siden å bli glemt av storsamfunnet. En slik tilstand er vi (ennå) nokså langt unna i Norge, men det er viktig at politikerne kjenner sin besøkelsestid og sørger for å motvirke negative konsekvenser som kan komme av fremtidig etnisk deling i byområder. Det blir opp til oss som samfunn og som medmennesker å finne nye former for interaksjon og samliv når Norge og særlig Oslo får en mer sammensatt befolkning.
Illustrasjonsfotoet til saken.
