Foto: Alejandro Decap
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Ord har makt. Uten tvil. Fra en del år tilbake husker jeg regjeringens retningslinjer for hva som er aksepterte og ikke aksepterte begreper i innvandringsdebatten.
En skulle tro etter snart over et tiår med ”krig mot terror” at pressefolk hadde militær presisjon i omtalen av hvem som er hvem og hva som er hva på nyhets- og kommentarplass. Skuffende nok må det konstateres at begrepsblandingene, noen mer uheldige enn andre, preger overskrifter som brødtekster. Så kanskje er det på tide å børste støvet av de ovennevnte “moselovene” for god og inkluderende språkbruk?
Religionsknyttet terror?
Gjengangeren i alle (tvils)tilfeller er å knytte religionstilknytning direkte til den ene eller andre terrorvirksomheten. Altså: hva er en radikal muslim? En som følger islam og revolusjonære bevegelser samtidig?
Å sette likhetstegn mellom religionstilknytning og terror stempler i verste fall alle fredelige troende.
At en person er registrert som muslim eller døpt som katolikk, senere velger terrorismens og den politiske voldens vei, kan man ikke gardere seg mot. Men det går an skille ut vedkommende som ytterliggående. Som salafi-jihadist, kristenekstremist, eller andre former for ekstremisme. Å sette likhetstegn mellom religionstilknytning og terror stempler i verste fall alle fredelige troende, og setter dem i samme bås som vedkommende som har begått terrorhandlingen.
Fobi eller hat?
Så er dette med å omtale visse personer som islamofobe, når de egentlig har et helt bevisst hatforhold til en religion og en folkegruppe. Fobi er som kjent en ubegrunnet frykt. Flesteparten av islamhetserne og -haterne er ikke uvitende, men har faktisk til dels store kunnskaper om religionen, er aktive samfunnsdebattanter eller politikere. Ikke folk som sitter innestengt i et rom hele dagen grunnet kortslutning i hjernen.
Antiislamist er også et begrep jeg mener misbrukes sterkt, og som blandes med overnevnte. Hva med f. eks. nettverk av liberale muslimer og menigheter som jobber for en romsligere religionstolkning, for mer intern konstruktiv religionskritikk, for brobygging og mot ytterliggående skriftlærde. Jeg regner dem som antiislamister, og da sier det seg selv at det er høl i hue å sette likhetstrekk mellom disse og diametralt motsatte krefter som den kontrajihadistiske bloggen Gates of Vienna.
Mangfold eller multikulturalisme?
En annen debatt som raser, også rent semantisk, er om man er positivt innstilt til mangfoldet. For dem som ikke er det, er det vanlig å avfeie sine ideologiske motstandere som “multikulturalister”.
Kanskje dette er den største av alle fellene. Et begrep som nærmest er blitt som et skjellsord å regne. Noen politikere, som Tysklands forbundskansler og den britiske statsministeren, kaller dette en forfeilet ideologi. Men mener hun det er mangfoldspolitikken, innvandringspolitikken eller sameksistensen som har gått gærnt? For når selv garvede verdensledere som Frau Merkel og Mister Cameron ikke helt klarer å presisere begrepet, så er det ikke rart at vi pressefolk klør oss i hodet av forvirring.
Vi mennesker er ofte opptatt av å sette hverandre i båser. Såpass mye at man som journalist faller i en slags begrepsfelle som det ikke vil være lett å komme seg ut av. Kanskje er det på tide å oppdatere båsene, begrepene og kategoriene vi så kjærlig bruker om hverandre?
