Foto: Frp
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Partiet har nemlig laget et innvandringsregnskap (økonomisk og kulturelt(!)), basert på en artikkelserie i Finansavisen. Det partiet unnlater å nevne i sitt 44 sider lange regnskap, er at det har kommet tunge innvendinger mot Finansavisens regnemåter fra sentrale fagpersoner.
Bakgrunnen er denne: Etter at Utrop presenterte et notat der vi så på noen alternative perspektiver på SSBs beregninger av innvandringens fremtidige kostnader, kom Finansavisen på banen. Avisen skrev i flere artikler i april om mulige tolkninger av SSBs beregninger. Ut fra det Finansavisen kom fram til, har Frp jobbet, så å si på kammerset, for å gjøre praktisk politikk av tallene.
Frp har reagert kjapt, den skal de ha. Allerede mens Finansavisen fortsatt publiserte nye artikler i sin serie, stilte Frp spørsmål om innvandringens kostnader i Stortinget. Og vi som fulgte med, ante nesten at noe var i gjære. Frp ville nok ikke la denne sjansen ligge.
Men det burde de kanskje ha gjort. For innvandringsregnskapet som et eget utvalg i Frp har laget, basert på Finansavisens utregninger, var ikke ment for publisering. Det var ment for intern bruk, som et grunnlagsdokument som skulle drøftes og som politikken skulle formes på grunnlag av.
Men det var ifølge NRK sterk misnøye i partiet med at regnskapet ikke skulle brukes offentlig. Hvis man leser regnskapet, skjønner man hvorfor. Delen som handler om innvandringens fremtidige kostnader for staten, er utelukkende basert på tallene fra SSB og Finansavisen. Disse tallene gir som kjent et dystert bilde, ikke minst for såkalte «ikke-vestlige» innvandrere, som blir den største byrden, ifølge Finansavisens tall.
Men tallene er basert på en del gale antakelser. Det mener professor i økonomi Kjetil Storesletten. Han har skrevet sin doktorgrad nettopp om beregning av kostnader og inntekter forbundet med innvandring. For det første har verken SSB eller Finansavisen lagt inn en rimelig diskonteringssats, hevder Storesletten. Det vil si at de ikke har tatt høyde for at man må legge inn en rente når fremtidige kostnader beregnes. Denne renten er i Finansavisens beregninger satt til to prosent, ifølge Storesletten, men den settes aldri lavere enn tre prosent når næringslivet beregner kostnader i sine prosjekter.
For det andre – og viktigere – er det at Finansavisen baserer sine tall på SSB. SSB tar utgangspunkt i uendrede skatte- og utgiftspolitikk i fremtiden. Men ifølge regjeringen selv, nærmere bestemt Finansdepartementets «Perspektivmelding», kommer det fram at skattene vil måtte økes og utgiftene vil måtte reduseres hvis budsjettet skal gå i balanse. Det vil vi antakelig senest måtte gjøre innen 2035. Dette er relevant fordi SSB beregner utgifter så langt inn i fremtiden. Når skattene øker og utgiftene reduseres, betyr det i praksis at innvandrere vil betale mer i skatt og motta mindre i ytelser. Dermed blir lønnsomheten deres for staten høyere enn det SSB har kommet fram til, spår Storesletten.
Det er derfor sannsynligvis ikke uten grunn at partiledelsen i Frp ønsket å legge lokk på det nye «innvandringsregnskapet» inntil videre. Det skulle først drøftes og sjekkes, slik ansvarlige partier gjør. Men nå har det altså kommet ut. Strategien med å trekke innvandrerkortet kort tid før valgdagen, er ikke noe nytt for Frp. Om det gagner Frp denne gangen, gjenstår å se.
