Foto: Zoraak Zagr
- Balocherne – et glemt og undertrykt folk - 22.08.2013
- Balochistan – Pakistans hemmelige krig - 10.08.2013
Balochistan, hvor er det? Det er det første spørsmålet vi blir møtt med når vi forsøker å forklare hvor vi kommer fra. Balochistan, et område i Midtøsten, blant alle andre krigsherjede land. Et område som er okkupert av tre nasjoner; Iran, Pakistan og Afghanistan. Ja, det området er vi balochere fra. Vi er verken iranere, pakistanere, eller afghanere. Vi har jo ikke samme historie, språk, kultur, eller religion (gjelder Iran). Historisk, har vi vært en egen nasjon. Vi snakker balochi, et nordvest-iransk språk, vi har særegen kultur og tradisjoner.
På spørsmål om hvor det ligger, prøver vi iherdig å forklare: ”Balochistan er et område som er fordelt på tre land; Iran, Pakistan og Afghanistan”. Ja, i noen tilfeller sammenligner vi oss med kurderne, for enklere å forklare vår situasjon. Det er enklere å bli gjenkjent som kurder enn balocher, der man som oftest blir møtt med flere spørsmål: ”Hva er det”? Balochistan er et område, en tidligere nasjon, som har blitt oppløst. Balochere er et folkeslag tilhørende Balochistan.
Rik region
Balochistan er et stort område: 541960 kvadratkilometer landmasse og 34200 kvadratkilometer kyst og hav. Til sammenlikning er Balochistan litt større enn Spania. Balocherne teller totalt cirka 25 millioner mennesker, og hovedspråket er balochi.
Den systematiske brutaliteten er påfallende.
Balochistan er rikt på naturressurser som mineraler (gull, sølv, kobber, uran, jern, sink, marmor, dolomitt, gips, mangan, aluminium, granitt, osv. ), hydrokarboner, som olje og naturgass, samt fisk og krepsdyr. En velsignelse og forbannelse, som har tiltrukket seg uønsket oppmerksomhet fra energihungrige nasjoner som bl.a. Kina.
Trist historie
Balochistan har som så mange andre nasjoner en trist historie preget av okkupasjon. Allerede i 1893 ble nasjonen okkupert av kolonimakten Storbritannia, men hadde for øvrig stor grad av selvstyre. I 1871 ble nasjonen delt i to, grensene er bedre kjent som “The Goldsmith line” (navngitt etter den britiske kommisæren Sir Frederick Goldsmith) og “The Durrand line”. Imidlertid kjempet befolkningen for selvstendighet og frihet under okkupasjonstiden. I 1920 ble Vest-Balochistan (i Iran) befridd, men sørgelig nok igjen okkupert av Iran, med britisk samarbeid, i 1928. Øst-Balochistan (i Pakistan) ble erklært selvstendig 11. august 1947 (tre dager før Pakistan), men ble okkupert av Pakistan syv måneder senere, 27. mars 1948.
Grov diskriminering
I dagens Balochistan brytes menneskerettigheter daglig. Balochistan er den fattigste provinsen i Iran, med høyest analfabetisme, arbeidsløshet og høyest andel av henrettelser (tall fra 2007 viser at 70 prosent av alle henrettelser i Iran var fra Balochistan). I henhold til Pakistan National Human Development Report fra 2003 var «Dera Bugti» i Balochistan det minst utviklede distriktet i Pakistan med et Human Development Index (HDI) på 0,285 (ironisk nok forsyner området resten av Pakistan med gass). Til tross for at Balochistan er den minst befolkede provinsen og rikest på ressurser i Pakistan, tilhørte 30 av distriktene med lavest HDI denne provinsen. Til sammenligning tilhørte 60 prosent, 31 stykker, av distriktene med høyest HDI Punjab. Ifølge en annen rapport utarbeidet av provinsforsamlingen i Balochistan, satte de lesekyndige i provinsen til dystre 26,6 prosent mot 47 prosent i resten av landet. Universitetet i Balochistan har siden oppstart tildelt ca 50 doktorgrader, mens universitetene i Punjab og Karachi har tildelt over 1500 hver. Det er også påfallende at kun 25 prosent av landsbyene i Balochistan har elektrisitet, sammenlignet med resten av Pakistan. Regjeringen i Pakistan legger ned skoler og erstatter disse med religiøse madrassaer (meget synlig i Khuzdar, Panjgoor og Kech), der intoleranse og hat spres. Det samme skjer i Iran, der sunni-skoler erstattes av shia-skoler og moskeer. Aviser tvangsnedlegges, blant annet den balochi-språklige avisen: «Daily Asaap», og internettsider filtreres. De fleste sensurerte sidene i Pakistan tilhører Balochistan, det samme praktiseres i Iran. I Iran er det heller ikke tillat med publikasjoner på balochi. Aller verst går det utover kvinner. I tillegg til å være kvinner belastes de med sin etniske og religiøse tilhørighet, og betraktes sådan som tredjerangs borgere i sine respektive land.
Daglig brudd på menneskerettigheter
Aktivisme, uavhengig om det er politisk eller kulturell, tolereres ikke. Yaghoub Mehrnehad, ble verdens første henrettede blogger. Hans eneste forbrytelse var å formidle balochisk kultur og tradisjoner i Iran. Dusinvis henrettes samtidig i fengslene i Zahedan (provinshovedstaden i Sistan og Balochistan) på grunn av det Iran betegner som «motstand mot guds vilje», og «kampen mot narkotika».
Den pakistanske regjeringen utfører kidnappinger og drap på aktivister, og deres familier, også kalt ”kill and dump” politikk. Kill and Dump startet for alvor, etter at Rehman Malik i 2010 truet med å slå til hardt mot dissens i Balochistan. Amnesty International, Human Rights Commission of Pakistan (HRCP) og Asian Human Rights Commission (AHRC) har alle dokumentert forbrytelser begått av det Pakistanske militæret. Ali Dayan Hassan fra HRCP har også uttalt at hæren bruker Balochistan som en koloni, der befolkningen diskrimineres systematisk, mens ressursene tilfaller eliten i Punjab.
Brutal virkelighet
Den systematiske brutaliteten er påfallende. I løpet av fem dager ble 27 personer bortført (hvorav syv kvinner og to barn). Fire målrettede drap/henrettelser fant sted. Elleve lemlestede lik, noen ugjenkjennelige, ble funnet i etterkant av bortføringene. Det er over 14 000 «bortførte» balochere (og tallet stiger for hver dag), hvorav omtrent 800 er blitt torturert til døde og kastet i villmarken for å avskrekke resten av befolkningen.
Kvinner og barn spares heller ikke. Bortførte kvinner kan ende som sexslaver for militæret, jf. Zarina Marri (http://www.humanrights.asia/news/ahrc-news/AHRC-STM-020-2009). Familiemedlemmer av opposisjonsfigurer likvideres jf. drapet på Zamur Domki og hennes datter, Janaan, i Karachi (Zamur var søsteren til Brahumdagh Bugti, leder for Balochistan Republican Party).
Lederskikkelser forbundet med terroristorganisasjoner, deriblant Hafiz Saeed (leder av Lashkar-e-Taiba, som stod bak terroren i Mumbai i India), har erklært hellig krig mot sekulære krefter i Balochistan. Dette skjedde samtidig som Pakistan ble kritisert for brudd på menneskerettigheter av USA med senator Dana Rohrabacher i spissen. Siden, har den sekteriske volden hatt en markant økning. Den systematiske radikaliseringen og tilstrømningen av jihadister fra Punjab (den sekteriske terroristorganisasjon «Lashkar e Janghvi» har sitt hovedsete der), har satt sine morderiske spor i Balochistan. Verst har det gått utover Shia Hazaraene, der flere hundre uskyldige mennesker er blitt offer for blind og ukritisk vold. Senest i juni i år ble også et titalls kvinnelige studenter offer for samme organisasjon i massakren ved Bolan Medical College. Nyopprettede islamistiske dødsskvadroner, som sies å være underordnet pakistansk etterretningstjeneste, som «Tehreek e Nifaze Amn Balochistan», «Sipahe Shohada e Balochistan» og «Al-Ansar Mujahedeen» har utført målrettede drap på balochiske intellektuelle, studenter, politiske aktivister og andre de mener er motstandere av pakistansk ideologi (kanskje som lovet av Hafiz Saeed?).
Utrettelig kamp
Balochistan, en tidligere nasjon som har blitt plyndret og herjet med av kolonister, og som i dag blir misbrukt for sine naturressurser av både Pakistan og Iran (nå i samarbeid med Kina). Balochere, et folk som undertrykkes og drepes for deres kamp om grunnleggende menneskerettigheter. Ja, et hardt prøvet folk som gjenspeiler det rigide miljøet de lever i. Hva morgendagen bringer, vet man ikke, men historien har bevist at vår utrettelige kamp om likeverd vil fortsette frem til vi anerkjennes som balochere fra Balochistan.
Les mer: http://www.humanrights.asia/news/ahrc-news/AHRC-STM-110-2013
