Foto: Samer shurukh
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
I artikkelen Shoaib Sultan på bortebane blir MDG-politikeren og norsk-pakistanske organisasjonsmannen anklaget for å “være anti-demokrat”, at han “kler seg norsk men hans hjerte tilhører Muhammed” og at “han nekter å fordømme homofili-dødsstraff når det skjer i islamskstyrte stater”.
– Går det som muhammedaneren Shoaib Sultan vil, er det ikke rutete flanellskjorte som er uniformen for de kommende generasjoner av nordmenn, men burka for damene og pyjamas for herrene, skriver artikkelforfatteren.
– Sultan er flink til å gå rundt grøten. Man må være det, skal man forsvare en så menneskefiendtlig ideologi som islam, legger han til.
Barnslige grep
Til forsvar for forfatteren så tar han opp temaer som inntil nylig var sterkt tabubelagte i diskusjonen om islam, blant annet forholdet til homofil legning og praksis.
Likevel er innlegget så full av personkritikk basert på Shoaibs religiøse og etniske tilhørighet at den blir både barnslig, unyansert, ubalansert, ja rett og slett en ekkel tirade fullt med personangrep. Argumentasjonen er nærmest ikke-eksisterende, og påstandene begrunnes ikke av skribenten. Innlegget ville aldri i sin helhet komme i en riksdekkende avis, og den eneste grunnen til at den presenteres her i sitatform er å gjøre folk oppmerksomme på hatet som faktisk finnes der ute.
En av de få som kommenterte negativt på feltet er Lars Gule. Han kaller innlegget “rasistisk og full av fordommer, løgner og idioti”. Kommentaren hans fikk resten av kommentarfeltet til å brenne. Gule blir omtalt som “motbydelig terrorist” og en annen skriver sogar om at han ikke vil gi seg “islam er fysisk fjernet fra Norge, og alle moskéer revet”.
Går utover personen
Som del av et prosjekt Utrop hadde i samarbeid med EMI (Enhet for Mangfold og Integering i Oslo kommune) gikk vi inn i nettets ekkokamre og ideologisk mest avsideliggende rom. Hetsen vi fant på nett var ikke bare beklagelig, ikke bare sjokkerende i form, men også sjokkerende i måten den kunne forkle seg på. Hetsen av “den andre” handler ikke hele tiden bare om nettrolleri, barnslig språk og tullete argumentasjon. Her handler det også om å bruke et moderert språk og et semi-vitenskapelig slør, med formål om å underbygge en ytterliggående agenda, og gjøre den spiselig for vanlige folk.
Og det er nettopp dette som gjør den overnevnte artikkelen farlig. At den er beskyttet av grunnlovens paragraf nummer 100 er greit i seg selv. Når det likevel går utover enkeltmennesker, når fordommer og hets publiseres helt uten videre, og når kloakkrøret får herje på nederste kommentarfelt, så må man ta til motmæle.
Hets, grøt – og suppe
Etter all empirisk erfaring vi har gjorde gjennom det overnevnte arbeidet så fører slike karateristikker til at man blir sett på i mer negativt lys, og at man i større grad kan bli utsatt for verbal hets eller (enda verre) fysisk vold. Vi har nok av eksempler av samfunnsdebattanter og offentlige personer som har trukket seg ut av all spaltelys i perioder fordi det har brent rundt dem.
I artikkelen påpekes den evinnelige islamgrøten som Sultan går rundt. Spørsmålet er ikke om SIANs skribent, og organisasjonen søler samme grøt over seg selv med et så lite tiltenkt og så polariserende innlegg. Hva med å undersøke om muslimene i Norge som aktivt bekjemper både islamofobien og for tilnærming med det norske storsamfunnet i sine egne rekker? Nei, de passer nok ikke i skribentens og hans sympatisørers ensidige, huntingtongske, “enten oss eller dem”-tankegang.
Verden er ikke svart hvitt. SIAN og andre lignende aktører får vel fare som dem vil, skrive blogger og innlegg. Her er cluet om du som leser, som tenker og debattent tror på den suppen som du får servert, eller takker plent nei.
