Foto: Skjermdump/YouTube
– Ja, jeg vil gjerne komme til Norge, møte Vedbjørn Selbekk og si unnskyld for alt det som har skjedd, var hans resolutte svar til TV2-journalisten som stilte ham til veggs under helgens utgave av Magasinet.
I 2006 var Akkari på et helt annet planet. Jyllands-posten og Dagen Magazinets trykkerier av Muhammed-karikaturene gikk verden over. Både blant muslimske minoriteter i Europa, og blant flere land i den islamske verden reagerte man med sinne. Ambassader ble tent på. Journalister og redaktører ble truet på livet. Tilsammen endte opptøyer med livet til et par hundretalls personer.
Et dossier, og trusler, til besvær
Akkari hadde som talsmann av det Århus-baserte Islamiske Trossamfund en sentral rolle under hele prosessen. Sammen med den nå avdøde imamen Ahmad Abu Laban lagde han Akkari-Laban dossieren, et 43 siders dokument som ble opprettet av danske muslimske ledere fra flere organisasjoner som reaksjon på karikaturstriden.
I dossieren ble Danmark beskrevet som et “gudløst samfunn”, situasjonen for muslimer i landet som “svært vanskelig” og striden som et “kroneksempel på hvordan Europa misbruker demokratiet på en diktatorisk måte”. Skrivet ble gitt til blant annet til representanter i OIC (Organisasjonen for islamske stater), den arabiske ligaen, samt andre religiøse og ikke-religiøse ledere. Snøballen rullet i gang. Og endte opp til slutt full snøskred.
Akkari ble under denne striden kjent som “voldsimamen”. Uttalelser som kunne tolkes av mulige terrortrusler og angrep på politikeren Naser Khader gikk ikke upåaktet hen. Han ble tilslutt politianmeldt, uten at man gikk videre med saken. Til slutt forsvant han ut av rampelyset. Islamisk Trossamfund hevdet han ikke lenger var deres talsmann.
Spirituell reise
Tonen er forbausende annerledes i dag. Voldsimamen har tatt avstand fra sin ekstreme fortid. Bakgrunnen for det nesten like ytterliggående meningsskiftet ligger i hans erkjennelse av blant annet kvinnesyn og maktforholdet i mange majoritetsmuslimske land. Og hvordan en slik makt misbrukes overfor de store massene. Akkari sier seg positiv til ytringsfrihet og likestilling, og svarer vagt på spørsmål om han “fortsatt er muslim”. Han kaller seg nå spirituell, tilbrakte flere år på isen på Grønland, og driver eget konsulentfirma.
For de mest ekstreme islamistmiljøer i Danmark vil han nå være en forræder og en frafallen. Fra å være en som truet vil ha sannsyligvis selv bli truet. Prisen for å ha tatt en modig spirituell reise er stor, og ikke et demokratisk land som Danmark verdig.
Ta den utstrakte hånden imot
Akkari har utstrakt sin hånd. Nå er det på tid for både dansk og norsk offentlighet å ta imot og hjelpe til. Kreftene som står for felleskap, sameksistens og aksept må støtte ham fullt ut. Vår debatt overdøver seg selv i å fordømme ungdommene som blir radikalisert og reiser til Syria på jihad-eventyr. Men hva med å støtte den som har gått motsatt vei? Kan ikke vi som opplyste samfunn vise nok romslighet og nok tilgivelse? Kan ikke vi vise at vi er bedre enn islamistene og hatprekerne?
For ikke lenge siden forlot Tommy Robinson EDL. Akkari har fulgt i samme spor. Og igjen viser det håp, et håp om at hatets evangelium, enten det er islamistisk ekstremisme eller høyreekstrem rasisme, ikke har noe i et mangfoldig samfunn å gjøre.
La ham komme til Norge. La denne tidligere forhatte mannen, hvis skriblerier førte til nestendrap og ambassadebrenning, snakke med Selbekk og gjøre opp en gang for alle. Og da må vi også godta hans uforbeholdne unnskyldning.
