Svensk naivitet eller toleranse?

Svenske Ehsan Fadakar, som er sjef for sosiale medier i Aftonbladet, fikk mange til å reagere – både i Norge og Sverige. Han beskriver Norge som et egoistisk land som behandler de fattigste som dyr. Fadakar skriver at det norske samfunnet er gjennområttent, og er spesielt opptatt av at Fremskrittspartiet har fått regjeringsmakt.

VG valgte å fremstille hans kritikk som kritikk av Norge, nordmenn og norsk politikk. Dette er en feil fremstilling. For det Fadakar kritiserer, er først og fremst FrP. Han stiller spørsmål ved hvordan et slikt parti kunne komme til makten. VG intervjuet ikke en eneste med innvandrerbakgrunn, derimot ble Carl I. Hagen, Gro Harlem Brundtland og til og med Åge Hareide, som har vært fotballtrener for begge land, intervjuet. Hagen stemplet svenskene som naive som tok imot så mange innvandrere.

Segregert debatt
Landets redaktører og kommentatorer i majoritetsmedier har avfeid Fadakars spissformulerte kommentar. Men representanter for innvandrerbefolkningen ser ut til å forstå hans poeng. Mina Adampour, spaltist i Aftenposten skriver: «Budskapet hans er spisset, teksten er hyperbol, men den treffer like fullt. En lærdom vi bør trekke av ytringene fra söta bror, er at vi alle må reagere. Vi må reagere når norsk-jødiske Nikolaj Kahn forteller at han ikke kan gå med davidsstjernen, vi må reagere når norsk-sikhen Sundeep Singh blir fysisk angrepet på nærbutikken, og vi må reagere når norsk-muslimske Amal Aden blir slått ned av kvinner i hijab.»

Sammenlikner vi Norge med Sverige, kommer Norge dårligst ut.

Jeg selv har uttalt meg kritisk om norsk politikk tidligere og påpekt hvordan den rødgrønne regjeringen bidro til å forskjellsbehandle mennesker. Jeg kalte fenomenet nyrasisme. Jeg kjenner igjen mange av tilbakemeldingene Fadakar får nå. Man skal ikke ta «r-ordet» i sin mun. Og må man absolutt gjøre det, skal man samtidig snakke like mye om alt det Norge er god på: uhjelp, likestilling, respekt for menneskerettigheter osv.

Frp spilte en stor rolle
Frp fikk i år mindre oppslutning enn ved tidligere valg. På den annen side har Frp en partileder som samarbeider bedre med andre partier enn det tidligere formann Carl I. Hagen gjorde. Dermed var veien til regjeringsmakt enklere enn tidligere. Vi kan ikke si at Norge eller nordmenn er blitt mer skeptiske eller rasistiske med tiden. Men det vi kan si, er at fremmedfrykt, rasisme og islamofobi lever i beste velgående, og at samfunnet ikke har blitt særlig tolerant til tross for mye fokus på dette i etterkant av 22. juli.

Frp har knapt sittet med makten, mens det er den rødgrønne-regjeringen som har styrt Norge de siste åtte årene. At toleransen ikke har økt, at rasismen ikke har minket, må også den rødgrønne-regjeringen svare for. Frp har likevel hatt innflytelse på norsk politikk. Partiet har for eksempel fremforhandlet statlig og kommunalt tilskudd til Human Rights Service, som anklages for nettopp islamhat og innvandrerfiendtlighet. Frp har bidratt på en vesentlig måte til måten tema knyttet til innvandring disktuteres. De har altså bidratt til å gjøre norsk debattklima skitnere.

Sverige bedre på integrering
Sammenlikner vi Norge med andre land i Europa, Vesten eller verden forøvrig, så er Norge blant de ti beste når det gjelder likestilling, toleranse, humanitær hjelp, menneskerettigheter osv. Men sammenlikner vi Norge med Sverige, kommer Norge dårligst ut. Til tross for ghettoproblemer og segregering i Sverige utmerker landet seg innenfor områder som arbeidsmarked, familiegjenforening og tiltak mot diskriminering, og er det eneste landet som får over 80 poeng på en skala til 100, i en undersøkelse foretatt av British Council. Norge får 66 poeng, og er i det øvre sjiktet sammen med land som USA, Canada, Finland, Nederland, Portugal og Spania. Norge skårer lavest når det gjelder tilgang til statsborgerskap. Norge har også Europas femte mest restriktive regler for familiegjenforening, ifølge undersøkelsen.