Fredelig sivilisasjon-hypotesen

En menneskehet hvor det hersker fred er første stadiet til å nå ut til nye verdener og galakser, skriver innleggeren.
Foto: flickr.com
Hypotesen: En intelligent sivilisasjon kan bare strekke seg mot stjernene bare hvis den er helt fredelig.
Sercan Leylek, samfunnsdebattant
Latest posts by Sercan Leylek, samfunnsdebattant (see all)

Stephen Hawkings bemerkelsesverdige påstand fra 2010 om møter med romvesener bekrefter at det forekommer intelligent liv på andre planeter enn vår egen. Men, han advarer mot å ta kontakt med dem. Han sa: “Om romvesener besøker oss vil resultatet være omtrent det samme som da Columbus gikk på land i Amerika. Det ble en katastrofe for de amerikanske indianerne”.

Det kan kanskje være på plass med en viss logisk tankegang i positiv retning før tiden klarer å motbevise hans påstand. Vi har også foran oss et mer kritisk spørsmål; Er det mulig å nå frem til stjernene før sivilasajonen blir helt fredelig?

Da Galileo påstod at det ikke var solen som gikk i bane rundt jorden men omvendt ble han gjort til latter av myndighets- og andre viktige personer på den tid. Men, det viste seg etter hvert at han hadde jo rett. I dag har vi en liknende sak for dagens vitenskapsfolk. En liten stemme sier til oss at det eksisterer utenomjordiske vesener, mens allmenheten mener vi er alene i universet. Hvem vet? Kanskje våre barnebarn kommer til å le av oss i fremtiden, akkurat som vi gjør med våre forfedre som trodde at jorden var universets sentrum. I dag tror vår generasjon at jorden er universets sentrum for liv.

Det trengs bare en enkel kalkyle for å bevise at det finnes liv på andre planeter. Hver galakse, som består av hundre millionvis av stjerner der hver stjerne har flere titalls planeter gir nok plass til å gi håp om en tilstedeværelse for utenomjordisk liv av en eller annen form. De mest pessimistiske gir et tall på ca 300 milliarder stjerner i vår egen galakse.

Om det skulle vise seg at bare 0,001% av disse har en planet tilnærmet lik jorden betyr det at co 300 millioner slike planeter finnes i vår Melkeveien.

Hvis bare 0,000001% av disse har en form for intelligent liv, vil det si at det finnes minst 300 andre sivilisasjoner i samme galakse. Og hvis vi er pessimistiske og avrunder nedover kan vi da anta at det er snakk om 100 sivilisasjoner i vår egen galakse.

Planeter som likner jorden vil i all sannsynlighet bestå av noe jord og metaller. Spesielt metaller er viktig for sivilasjoners fremgang. Metaller brukes for å lage verktøy, som igjen fremme intelligensen til individer. Tenk bare at disse 100 sivilasjoner med sine imperier, epidemier, voldsomme massakre og enhver kritisk situasjon som har formet mentaliteten til en sivilisasjon som Homo Sapiens er blitt konfrontert med – og vil sannsynligvis fortsatt konfrontere i fremtiden.

Lær av feilene
En sivilisasjon kan bare oppnå fremgang dersom dens individer lærer av sine feil. Andre verdenskrig lærte oss at vi ikke skulle krige mer i Europa. Og takket være EU har konfliktene mellom dens stater blitt løst uten militære konflikter. Fred i Europa har bidratt til dens økonomisk- og kulturell fremgang. Det er lite sannsynlig at tredje verdenskrig vil bryte ut blant EUs medlemsland, selv om det var sentralland som var ansvarlige for at begge verdenskrigene brøt ut. Dette beviser at Europa har lært av historien, og blitt mer fredelig.

En filosofisk utvikling er adskillig mer verdifull enn vitenskapelig fremgang. Vitenskapen er ansvarlig for atombomben, men filosofien stenger fabrikkene som produserer dem. Vitenskap uten en fredelig forståelse fører alltid mot katastrofe.

Et annet eksempel er Irakkrigen. Krigen ble satt i gang av USA og koalisjonsmaktene for å tvinge frem demokrati. Det amerikanske forsvarsdepartementet har brukt $757.8 milliarder så langt. Mer enn en million menneskeliv har gått tapt. Men dagens Irak lider under fortsatt mye vold. Demokrati er også noe som er ligger langt ut idet blå. I følge en nylig utgitt FN rapport[1] er 887 sivile drept i terroraksjoner i september 2013.

Hva om vi ser på dette scenario fra et annet perspektiv?
Tenk deg at USAs forsvarsdepartement giren prosent av sitt krigsbudsjett til fredsaktivister, helse- og utdanningsorganisasjoner som jobber i Irak. 7.8 milliarder dollar kunne brukes til utvekslingsprogrammer som f.eks. Erasmus, for masterstudenter i Irak. Om ti år ville disse høyt utdannede mennesker kunne fremme demokrati med fredelige metoder mot det bestående regimet og til slutt for hele landet. Statistikker om drepte og sårede ville dermed utebli.

Det er klart at ved en slik sammenlikning burde den filosofiske utviklingen av var sivilisasjon konkludere med: Dersom en ny Irak krig skulle bryte ut vil menneskeheten tape igjen. Irakkrigen er en feil i vår sivilisasjon.

Enda et eksempel: planen for militærintervensjon i Syria. I slutten av August 2013 ble den britiske statsministeren, David Camerons planer om å støtte USAs militærintervensjon i Syria etter press fra flere ikke-statlige organisasjoner. Det britiske samfunn hadde lært av gamle feil.

Disse eksemplene fører til vår hypotese om en fredelig sivilisasjon, og konkluderer med: En intelligent sivilisasjon kan bare strekke seg mot stjernene bare hvis den er helt fredelig. Ikke-fredelige sivilisasjoner vil fortsette ødeleggelsen og forbruke ressursene til de dreper sin planet. Det er derfor ikke-fredelige intelligent liv er ikke i stand til finne veien til stjernene.

Samfunnet hvor alle blir ivaretatt
Nå, tilbake til vår forutsatte kalkyle om antall intelligente sivilisasjoner i Melkeveien. Ifølge vår fredelig sivilisasjons hypotese er kanskje fem av 100 utenomjordinger i stand til forlate sin planet og nå stjernene. Da burde de være klar over at å sloss over ressurser og sult er kunstige symptomer av en sivilisasjon. Fordi et fredelig samfunn ser at det er nok ressurser til alle.

På dette stadiet er det betimelig med spørsmålet: Hvis romvesener er i stand til å finne oss, hvorfor forsøker de ikke å frastjele oss våre ressurser? Svaret er simpelthen et nytt spørsmål: Hvorfor skulle de det? Hvis, for eksempel de trenger diamanter for å produsere energi, ville de ikke se at ressursene i verdensrommet er uendelige? De kunne bruke reservene på diamantplaneten, oppdaget av britiske og amerikanske astronomer i 2010.

Hvis romvesener var i stand til å finne oss de ville antagelig ikke blande seg i vårt gjøre og laden nettopp fordi mennesket er en trussel for et fredelig univers. Dersom de utenomjordiske vesener besitter høyere teknologiske kunnskaper vil reaksjonen til en filosofisk svak sivilisasjon være å ødelegge nettopp fordi vi ikke har lært å leve i kollektiv harmoni, ennå i hvert fall.

Og kanskje av den grunn ser de fem andre romsamfunnene ned på vår voldelige verden og lurer på om vi kommer til å nå opp til stjernene; som en hønemor som passer sine kyllinger. Hvis en fuglunge klarer å klekkes og klarer å komme ut av sitt skall så har den fortjent å leve opp.

Min hypotese om en fredelig sivilisasjon viser at bare helt fredelige samfunn når opp til stjernene og dermed går imot Stephen Hawkings påstand om at fremmede romvesener vil komme til jorden for å ødelegge vårt menneskesamfunn.

Oversatt av Maureen Tosterud, tilrettelagt for utrop.no. Opprinnelig publisert på Utrops nettutgave i januar 2014