Rotmos dehumaniserende satire

Er dette en måte å omtale asylsøkere, eller andre mennesker på? Klart nei, mener kommentarforfatteren.
Foto: Wikimedia Commons
Hans Rotmos tekster i låten "Svarte Telt" har ikke mye med innvandringskritikk å gjøre. 

«Asylsøkeran kryr som lopp og lus
og bur i forsamlingshus
Der det va dans musikk og ville fan
er det bønnestund fem gong fer dag`n».

Slik går et av versene som artisten og låtskriveren kjent fra Vømmøl Spelemannslag, trønderen Hans Rotmo, klarte å lire av seg.

Reaksjonene har ikke manglet. På kommentarplass på Aftenposten.no mener nestleder i Antirasistisk Senter, Ervin Kohn, at Rotmo med låten legitimerer intoleranse, regissør Arnulf Haga kaller i Adresseavisen kaller musikeren for uelegant og uinteressant og VGs kommentator Anders Giæver påpeker at “når Hans Rotmo sammenligner asylsøkere med lopper og lus, skriver han seg inn i den dystreste tradisjonen i Europas åndshistorie”.

Ukorrekt, men lov
I årtier har Rotmo, som del av det overnevnte spelemannslaget, kommet med sterke, satiriske og kritiske tekster som ofte har utfordret samfunnsmakten. Av den grunn er for mange skuffelsen desto større over at han nå ser ut til vende sin vrede overfor en gruppe som er langt mer sårbår enn samfunnstopper, politikere og bedriftsledere.

Selv velger hovedpersonen å forklare det hele med å hevde at han vil utfordre elefanten i rommet. En slik politisk ukorrekthet er uten tvil garantert i den kunstneriske ytringsfrihet. Til hans forsvar så er eksemplene mange på artister som trekker strikken langt: hvem husker jo ikke Karpe Diems “OK” fra albumet “Fire vegger”, med linjen:

Jeg har fyrstikker, ta med en kanne bensin. La meg tenne på en FpU-kar..

Og akkurat slik sistnevnte fikk sin dose med kritikk for det mange oppfattet som en grov voldstrussel, så er det helt berettiget at Rotmo får høre det, får motbør for det han kommer med.

Tanken er fri, levra koster
I de senere årene har Rotmo tilbrakt mesteparten av tiden sin i Spania. Sannsynligvis mest blant folk som lengter etter fordums Norge, og som krever både Rimi-butikker og norsktalende hushjelp. Og som på nett liker å “snakke rett fra levra”

La gå at tankeprossesen, idéeene og ytringene er frie. For Rotmo får imidlertid leversnakket konsekvenser i form av å bli kritisert og debattert. Ikke minst når det gjelder det metaforiske.

Det er opp til norske myndigheter å bestemme om de vil gi asylsøkere opphold. UDI forholder seg til internasjonale konvensjoner, og har en nokså streng praksis i europeisk sammenheng. Å kalle dem som søker beskyttelse for lus eller lopper har lite med kritikk av innvandringspolitikk å gjøre, men har en vond smak av dehumanisering.