Er det riktig å gi ekstremistene oppmerksomhet?

Et spørsmål som ofte dukker opp når eksperter og samfunnsdebattanter disktuerer fenomener som Fyret.nu og andre ekstremistiske sider på nettet, det være seg venstreekstremistiske, høyreekstremistiske eller salafi-jihadistiske (i media ofte omtalt som “radikale islamister”) er om den beste strategien er fortielse eller eksponering og motargumenter.

For dem av oss som har fulgt med på radikalisering og hatpropaganda på nett, har Fyret.nu vært en kjent størrelse en stund. Men for ikke så mange månedene siden skjedde det noe nytt. Nettsidens artikler ble ikke lenger bare lest og delt av overbeviste høyreekstremister, artiklene begynte å få nokså stor oppmerksomhet blant “vanlige folk”, ikke minst gjennom delinger på Facebook. 

Her står mediene overfor en vanskelig balansegang. Radikal Portal valgte en strategi som gikk ut på både kartlegging og analyse. Det venstrevridde nettstedet så med andre ord nærmere både på hvilke personer Fyret.nu hadde forbindelser til, og på den annen side prøvd å forstå hva slags ideologi bloggen forfekter. 

Arbeidet til Radikal Portal fikk først oppmerksomhet i Dagbladet, som brukte en god del spalteplass på saken og hadde intervjuet både en ekspert (Shoaib Sultan) og en kjent redaktør for en høyreblogg (Hans Rustad, redaktør i Document.no). Dermed fikk man belyst flere perspektiver og syn på saken. Mens Sultan trekker fram at Fyret.nu har et langt mer profesjonelt innhold enn andre blogger med tilsvarende ideologi, hevder Rustad at mye av grunnen til at Fyret.nu har fått så stort gjennomslag, er at de etablerte mediene “farer med harelabb” over saker som kan sette minoriteter i et dårlig lys, f eks i omtalen av alvorlig kriminalitet begått av personer med minoritetsbakgrunn.

Uken etter tok imidlertid saken en noe mer dramatisk vending. Etter at Dagbladet hadde avslørt at Fyret.nu var registrert på samme navn som en kjent svensk høyreekstremist, la Fyret.nu plutselig ned sin virksomhet med øyeblikkelig virkning og forsvant fra nettet. 

Utrop har forståelse for Radikal Portals fremgangsmåte. Det var viktig å bidra med kunnskap når Fyret.nu's artikler ble delt i stort omfang og tilsynelatende ukritisk av svært mange mennesker i sosiale medier, noe vi i Utrop også har vært klar over og observert blant annet på Facebook. Mediene er selvsagt ikke perfekte i sin dekning av saker som har med innvandring, minoriteter, nye religioner osv å gjøre, men å stole på Fyret.nu som en “uavhengig nyhetsside”, som de selv hevder de er, har vært å gå rett i nettstedets ideologiske felle. Mange av sakene på Fyret.nu har vist seg å være uetterrettelige, og de anonyme bakmennene skrøt selv på bloggen av at de ikke tar hensyn til “journalistenes Vær Varsom-plakat”, som de kalte det. Det burde ha fått varselklokkene til å ringe hos de fleste. 

Strategier a la den Radikal Portal valgte, fører likevel med seg en viss risiko. Ekstremistene kan få vann på mølla ved gamle triks, som å vise til “knebling”, “sensur”, “heksejakt” osv. Når Radikal Portal og Dagbladet, begge på venstresiden, går inn for å “ta” sider som Fyret.nu, bygger man opp under et allerede veletablert fiendebilde av “sosialister” og “MSM” (mainstream media). Selv det nokså moderate document.no var noe snurt etter avsløringen, selv om de innrømmet at folkene bak Fyret.nu er nynazister. Redaktør Hans Rustad la ut en mildt sagt merkelig og antydende artikkel, der han får det til å skinne igjennom at Dagbladet “vet” at Fyret.nu egentlig har hatt rett, siden de stort sett la ut “sanne” historier fra lokalaviser. Det var det som var den egentlige motivasjonen bak avsløringen, antyder han. I kommentarfeltet til samme artikkel blir det klart at document.nos faste “kommentatorkorps” stort sett støtter Fyret.nu og mener Dagbladets fremstilling av det nynazist-drevne nettstedet har vært skjev og ideologisk begrunnet. Utrop mener at det på tross av slike strategiske avveininger i visse tilfeller må være riktig å gå bredt ut og avsløre hvem som står bak blogger av typen Fyret.nu og vise hvilken ideologi de ønsker å fremme gjennom sin spredning av “nyhetsstoff”. 

Det er uansett politisk-strategiske avveininger hos ulike aktører viktig for mediene å ha en bevisst journalistisk strategi i arbeidet med ekstremisme av ulike ideologisk koloritt. Arbeidsmetodene må være de samme grundige og kritiske som i all annen journalistikk. Hvis vi henfaller til sensasjonsjag og først og fremst omtaler de mest spektakulære stunts og hårreisende uttalelser som ekstremistene måtte finne på, har vi feilet. En kritisk, kunnskapsbasert og undersøkende tilnærming er på sin plass her som ellers i pressens arbeid. 

Men det er ikke uten videre gitt at det å avsløre de ideologiske motivene og bakmennene til sider som Fyret.nu vil gi ønsket effekt. Det er for eksempel forstemmende å se at en konspiratorisk video om “muslimsk demografi” har flere millioner treff på YouTube, mens BBCs forsøk på å oppklare misforståelsene denne propaganda-videoen har forårsaket om en mulig “muslimsk overtakelse av Europa” bare har en brøkdel så mange. 

Likevel ser vi tegn til at gode krefter nå samler seg og koordinerer sin innsats mot hatprat og voldelig ekstremisme. Både politi, politikere, frivillige aktører og akademikere har blitt stadig mer bevisste og nye, gode initiativer ser dagens lys med jevne mellomrom. I dag, på den internasjonale “Safer Internet Day”, lanseres den norske delen av den europeiske kampanjen Stopp Hat på Litteraturhuset i Oslo. Utrop ser med glede på at nettopp denne typen bevegelser nå synes å styrke seg flere steder i verden. Hatet er globalt og strategien for bekjempelse må være likeså. 

Link til illustrasjonsbildet.