Foto: Claudio Castello
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Den andre ytringen han ble dømt for, gjelder en Facebook-post på Profetens Ummah sine sider: “Disse svinene tilhører en okkupasjonsmakt, Israel, i tillegg har de okkupert vår moske, Al- Aqsa. Ya Allah, få de skitne jødene ut av vår moske og gi oss alle mulighet til å be salah i masjid Al-Aqsa før vår død. Amiin!”
Deretter følger trusselen som ble sendt til Dagsavisens og Aftenpostens journalist, som Hussain ble dømt for. En kommentar på Facebook knyttet til Amal Aden om at homofile bør bli steinet ble han frikjent for.
Konteksten avgjør
Isolert sett virker sitatene å være innenfor ytringsfriheten. I den norske grunnloven er det stor takhøyde for ytrings- og religionsfriheten, og det har vært vanskelig å få noen dømt. Jeg var derfor interessert i finne ut om dommen mot Ubaydullah Hussain var streng sammenliknet med for eksempel høyesterettsdommen mot Terje Sjølie som ble i 2002 frikjent for rasistiske uttalelser. Loven er forøvrig strammet inn siden den gang.
De enkelte utsagn ble altså ikke tolket isolert, men ble bedømt samlet og innenfor den ramme de ble fremsatt.
Hvis jeg som redaktør hadde fremsatt noen av ytringene til Ubaydullah Hussain på en litt annen måte, ville jeg nok ikke blitt tiltalt eller dømt. Men det er konteksten han fremsatte truslene i som gjør at saken er alvorlig.
Hussains bakgrunn
Hvilken kontekst ble truslene fremsatt i?
Ubaydullah Hussain er født og oppvokst i Oslo. Familien har bakgrunn fra Pakistan. Han har fullført videregående skole, og han var i arbeid fram til 2012. I dag er han arbeidsledig, men mottar ingen ytelser fra staten.
I juli 2006 ble det skutt mot huset til journalisten i Dagsavisen. Altså den samme journalisten som mottok trusler fra Hussain som han ble dømt for. Arfan Bhatti ble siktet i saken, men den ble senere henlagt. I 2006 ble det avfyrt skudd mot Det mosaiske trossamfunns synagoge i Oslo. Arfan Bhatti ble dømt for medvirkning til grovt skadeverk.
I begynnelsen av 2012 ble Profetens Ummah opprettet, og ble ledet av Hussain mens Bhatti satt i ledelsen. Bhatti holdt en appell i januar utenfor Stortinget med krav om at norske soldater skal trekkes ut av Afghanistan. Demonstrasjonen var arrangert av Profetens Ummah.
Uttalelser til pressen
Oslo Tingrett har også vektlagt Hussains uttalelser til Morgenbladet:
– Ville du ha fordømt et angrep? spør journalisten. – Så lenge Norge er i krig, og Norge får et slikt svar tilbake, så har ikke jeg noen rett til å fordømme det, svarte Hussain. På spørsmålet om han kunne ha varslet om et angrep om han kjente til det på forhånd, svarte han: – Det kan jeg ikke kommentere.
Enda verre er kommentaren til NRK Kulturnytt. “Det er en åpen kommentar og det får være opp til enhver person å spekulere i hva som menes med den kommentaren. Jeg vil verken avkrefte eller bekrefte at det er en trussel,” uttalte han. NRK tolket dette slik: “Han utelukker ikke at et nytt angrep på synagogen i Oslo.” Ubaydullah Hussains kommentar ble som følger: “De er en del av en okkupasjonsmakt, Israel, som har okkupert Palestina og ikke minst muslimenes hellige moske Al Aqsa. Så lenge en gruppering eller en religion eller et folkeslag er i fysisk krig mot Islam så er de våres fiender”.
Uttalelser om jøder
Ser vi på uttalelsene til Terje Sjølie om jøder og sammenlikner med Hussains uttalelser, fremstår de to tilfellene som like alvorlige. Men Sjølie ble frikjent. Sjølie fremsatte uttalelsene offentlig på en demonstrasjon, mens Hussains uttalelse må sees i en annen sammenheng. Ikke bare ord, men den aktuelle journalisten og synagogen har faktisk blitt angrepet tidligere. Og dermed var det reell frykt for framtidige angrep. Og når Hussain skrev noe i retning av at “det er synd at broren som skjøt mot synagogen i 2005 eller 2006 ikke traff noen”, så er det ment å skape frykt.
De enkelte utsagn ble altså ikke tolket isolert, men ble bedømt samlet og innenfor den ramme de ble fremsatt. En riktig og vel overveid dom.
