Foto: Fanney Antonsdottir
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Jacob Kuteh ble banket opp utenfor huset sitt. Med brennende fakler viste hundrevis av innbyggerne i Verdal sin motstand. Men trodde du de skulle vise motstand mot rasisme? Nei, de markerte motstand mot «blind vold».
– Vi har nulltoleranse for blind vold. Det aksepterer vi ikke, sa ordføreren i Verdal. Ordet rasisme ble knapt nevnt.
Rasisme er noe ingen vil ha i Norge. Og når det faktisk finner sted rasistisk motivert drap eller vold, skal det mye til før noen våger å karakterisere dette som rasisme. Neddyssing, ignorering, omdefinering eller det å legge noe av «skylda» på offeret blir resultatet. Dette ser vi tegn til i Jacob Kuteh-saken.
Dagens straffesaksstatistikk fanger ikke opp saker der bestemmelsen om straffeskjerpelse på bakgrunn av rasistisk motiv blir anvendt.
Bevisbyrden
Saken om firebarnsfaren fra Liberia som ble banket opp, har vakt oppsikt over hele landet. Det var først etter fakkeltoget at politiet siktet ungdommene for «rasistisk motivert» vold. Dersom det foreligger rasistisk motivasjon, dvs en nedlatende eller fiendtlig holdning basert på hudfarge, etnisitet osv., som del av den straffbare handlingen, kan det føre til en strengere straff enn om det ikke foreligger slik motivasjon.
Straffeloven § 232 tredje punktum lyder: «…Ved avgjørelsen av om andre særdeles skjerpende omstendigheter foreligger, skal det legges vekt på om overtredelsen er begått mot en forsvarsløs person, om den er rasistisk motivert, om den er skjedd uprovosert, om den er begått av flere i fellesskap, og om den har karakter av mishandling.»
Men hvordan kan man bevise rasisme eller rasistisk motiv? Må gjerningsmennene ha uttalt noe om hudfarge, etnisitet eller liknende for å karakterisere en handling som rasisme? Dette reiser en del viktige spørsmål.
Så bort fra nynazisme
I en av de mest omtalte sakene, det såkalte Holmlia-drapet, der Benjamin Hermansen var offeret, ble straffen skjerpet fordi handlingen var rasistisk motivert. Drapet var uprovosert og begått med medvirkning fra flere i fellesskap. Jeg ser flere fellestrekk mellom Holmlia-drapet og volden mot Kuteh. Flere personer som satt sammen i en bil, fikk øye på Kuteh, fulgte etter ham uprovosert, påførte ham vold i fellesskap og flyktet. Politiet lettet etter gjerningsmennene lenge. Da de ble tatt av politiet, la de skylda på offeret: Det var Kuteh som angrep dem.
Dagens straffesaksstatistikk fanger ikke opp saker der bestemmelsen om straffeskjerpelse på bakgrunn av rasistisk motiv blir påberopt i tiltalen og anvendt.
I dom fra Kristiansand byrett i 2001, var en 17 år gammel gutt satt under tiltale for straffbare trusler. Truslene var rettet mot en 12 år gammel somalisk gutt, og ble fremsatt inne i en kirke hvor 12-åringen hadde søkt tilflukt etter å ha blitt forfulgt av flere av tiltaltes kamerater. Tiltalte forklarte at han var motstander av innvandring og medlem av en nynazistisk gruppe. Han ble dømt for trusler. Retten vurderte om truslene var rasistisk motivert, men kom til at dette ikke var bevist. Grunnen til dette var at 12-åringen da han ble forfulgt hadde gitt uttrykk for at han «skulle hente somaliergjengen», og på bakgrunn av en episode året før da tiltalte var forsøkt stukket ned av en gjeng på 15 somaliere, kunne retten ikke «se bort fra at han har blitt provosert av fornærmedes uttalelse, og at det i denne sammenheng ikke har vært avgjørende for tiltalte at den omtalte gjengen faktisk var somaliere». Altså avgjorde dommer at tiltalte 17-åringen ikke handlet rasistisk fordi at et annet barn hadde provosert ham, selv om tiltalte var medlem i nynazistisk gruppe.
Kommer ikke videre
Det later til at det er høy terskel før politiet eller påtalemakten bruker bestemmelsen om rasistisk motiv for siktelse eller tiltale. Og enda færre blir dømt for rasistisk motiv (NOU: 2002 :12).
Antall saker som gjelder rase/etnisitet har økt fra 22 til 28. Om få måneder vil Oslo-politiet ha på plass en egen gruppe som skal jobbe med etterforskning av hatkriminalitet hvor rasistisk motiverte handlinger er en del av dette. Men et registreringssytem får de ikke med en gang, og da kommer man ikke særlig videre. Da blir det meste overlatt til politimesterne i distriktene som har lite kunnskap og erfaring om rasisme.
