- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Vestlige styrkers, og i hovedsak USAs fratreden fra Afghanistan etter 20 års krigføring mot islamisme og Taliban, ser ut til å tippe maktbalansen i favør av sistnevnte.
Etter planen skal alle amerikanere være ute av landet på 20-årsdagen for terrorangrepet 9/11, angrepet som førte til amerikansk, og etterhvert vestlig (også norsk) tilstedeværelse i konflikten. Nå skal landets valgte regjering, som kontrollerer en stadig minkende del av landet sørge for sikkerhet og orden, samtidig som Taliban erobrer by etter by.
Talibans fremmarsj har allerede ført tusener og titusener ut i flukt. Spesielt etniske minoriteter og kvinner frykter for hva en “ny hverdag” vil bety i et Afghanistan som på nytt er styrt av islamsk fundamentalisme. Landene i nærområdene er bekymret for den kommende fluktstrømmen, og utviklingen følges også i Europa, som ser for seg en ny fluktstrøm på lik linje med det som skjedde i 2015.
Lokalt ansatte vil bli krigsflyktninger
Nylig oppfordret Utenriksdepartementet (UD) alle norske statsborgere til å forlate Afghanistan, der Taliban er på fremmarsj etter Natos tilbaketrekking.
Sivile og militære norske borgere har et hjem å komme til, mens lokalt personale som har jobbet for norske og andre NATO-lands styrker står i en svært sårbar posisjon. Får Taliban makten over hele landet på nytt vil disse hundretalls afghanere regnes som “forrædere”, og i beste fall få valget mellom flukt og krigsfangenskap, i beste fall.
Som Vårt Lands Emil André Erstad skriver på kommentarplass 05.08:
Regjeringa seier dei forstår situasjonen. Då er det også openbert at dei forstår sitt moralske ansvar dersom Norge sine tidlegare tilsette og familiane deira blir eit hovud kortare.
Det er ingen norsk verdi å overlate allierte hjelparar i hendene på fienden. Det er berre ein rett ting å gjere: Få nokre Hercules-fly på vengene til Kabul og hent dei no.
Flere andre NATO-land som Tyskland og Danmark, sistnevnte med kanskje Europas strammeste innvandringspolitikk, har begynt å agere, og går inn for at kamptolker som har fått avslag kan få sine asylsøknader hurtigbehandlet på nytt.
Viljen til å ta imot
Så langt har 85 tolker og deres familier fått opphold i Norge i perioden 2012–2017. I et åpent brev til den norske regjeringen ber 14 lokalt medhjelpere om at Norge tar de imot. Troligvis vil de ikke kvalifisere til opphold, ettersom de ikke har hatt pågående kontrakter, og faller utenfor regjeringens instruks om hvem som kan reddes.
Norge kan faktisk ta imot disse som er i en ytterst vanskelig situasjon, men så handler det om viljen til å ta imot.
I skrivende stund har Liv Signe Navarsete (Sp) og Christian Tybring-Gjedde (Frp) gått inn for at Norge bør behandle oppholdssøknaden til eks-ansatte afghanere i Forsvaret på nytt. Igjen sier dette mye om hvor sårbar situasjonen til disse vil kunne bli med et Afghanistan som igjen er i hendene på Taliban.
Innvandringsregulerende hensyn har sin hensikt, spesielt i en verden hvor asyl og flukt tolkes ulikt og diffust. I økende grad er klima og fattigdom, i tillegg til krig, en push-faktor for at folk forlater sine fødeland og legger ut på livsfarlige reiser.
For tolkene og kamppersonalet vil det være ingen alternativ, og for dem vil det stå om å redde sin egen tilværelse. Her kan ikke “innvandringsregulerende hensyn” trumfe frem, spesielt av moralske årsaker. Kamptolkene og andre medhjelpere har satt livet sitt på spill for å kunne leve i et Afghanistan fritt for islamisme og ekstremisme, på lik linje med norske borgere av ulike farger.
Norge kan ikke gjøre annet enn å vise moralsk ryggrad, og gi denne gruppen sjansen til et liv i frihet og fred som takk for innsatsen.
