Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Grunnen er enkel: Europas ytre høyre begynner å bli sterkt splittet over synet på hvem som er “gode” og “onde” i den månedslange konflikten på den ukrainske halvøya, og om situasjonen i Ukraina generelt. Som følge av maktovertagelsen og avsettelsen av Viktor Janukovitsj´ regjering i uken 22-27 februar fikk Svoboda, et høyreradikalt og nasjonalistrettet parti, fire poster i den nåværende overgangsregjeringen, som etter planen skal sitte frem til president- og parlamentsvalget 25. mai. Blant annet sitter Oleksandr Sych med embedet som visestatsminsiter, og Oleh Makhnitsky som statsadvokat.
Svoboda er uten tvil et av partiene som har økt sin oppslutning ved å stå på barrikadene og være et av de ledende i Euromaidan-bevegelsen som fikk kastet ut Janukovitsj og resten av en korrupt og deskreditert styre. Partiet har også vist seg som handlekraftig og “hard” i den traumen som er blitt påført ukrainerne gjennom det territoriumstapet som har skjedd ved Russlands annektering av Krim.
Trakk seg ut av EU-blokk
Tyske NPD, som ikke er alliert med andre ytre-høyrepartier i noen Europablokk, har fra tiden før Euromaidan likevel vært en sterk støttespiller. En nylig artikkel i Der Spiegel kan påvise et langvarig samarbeidsforhold mellom både NPD og Svoboda, og mellom det langt mer mainstream-rettede høyrekonservative Konrad Adenauer Stiftung. Valgseminarer og utstrakt møtevirksomhet skal ha funnet sted og NPD-leder Holger Apfel skal ifølge bladet i egne ordelag ha beskrevet Svoboda som “Europas viktigste sosialkonservative høyreparti”.
For tiden finnes det to ytre-høyreblokker på EU-plan, det høyrepopulisitiske European Alliance for Freedom (EAF), og det enda mer radikale Alliance of European National Movements (AENM). Inntil 20. mars var Svoboda assosiert medlem i sistnevnte. Etter intern debatt valgte Svoboda-leder Oleh Tiahnybok å gå med en uttalelse hvor han fordømte det som partiet så på som “europeiske meningsfellers manglende innsats for Ukraina”.
Krim til besvær
Kritikken var spesielt rettet mot ungarske Jobbik, og talsmann Bela Kovacs personlige støtte av Krim-anneksjonen og folkeavstemningen som ble holdt i forkant. Heller ikke fra fransk eller belgisk ytre-høyre kan Svoboda regne med noe særlig støtte. Under den svært omstridte folkeavstemningen ble både Aymeric Chauprade, toppfigur i franske Front National, overnevnte Kovacs, den ultrakonservative serbisk-amerikanske samfunnsdebattanten Srda Trfkovic og andre invitert av den pro-russiske, høyreekstreme belgiske aktivisten Luc Michel til å være valgobservatører.
At ytre-høyre partier har hatt vansker med å samarbeide på tvers av landegrenser bør ikke være noen overraskelse. Ytre høyre handler først og fremst om å beskytte seg selv og sine nærmeste meningsfeller. Tradisjonelt sett har også ulike ytre-høyre partier og bevegelser (av vekslende politisk radikaliseringsgrad) kranglet seg imellom. Kroneeksemplet er Front National, som i sin streben etter å bli mer stuerent, har brutt med det mer “ekstreme” AENM og gått over til EAF. I disse dager krangler også Sverigedemokraterna med sine østerrikske kolleger FPÖ (Frihetspartiet) og truer med å forlate EAF på bakgrunn av blokkleder Andreas Mölzers uttalelser om at “EU er mer diktatorisk enn Hitlers tredje rike, og et negerkonglomerat”
Et Svoboda med tiprosentsoppslutning, i et fremtidig Ukraina som EU-medlem, og med parlamentsmedlemmer i Kiev som i Brussel, kan ende opp sørgelig alene. Eller i den ene etter den andre uhellige alliansen, hvor man ender opp med å spenne bein på hverandre og krangler så busta fyker.
