Foto: Fanney Antonsdottir
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Mangfold i Arbeidslivet (MiA) har på vegne av Oslo kommune kartlagt 30 leverandører av norskopplæring. Kartleggingen dokumenterer en rekke forhold som Utrop har påpekt i tidligere kommentarer: Den er for dyr, brukere har ikke nok tilgang til datautstyr og det er få tilbydere som gir opplæring i norsk på høyere nivå.
“Ut fra kostnadsnivået i Norge sammenlignet med andre land, vil norskkurs ofte bli dyre for målgruppen arbeidsinnvandrere uten rettigheter til norskopplæring. (…) Det ser også ut som om det er vanskelig for deltakerne å få rimelige og lange nok norskkurs på høyere nivå,” heter det i rapporten. Norskopplæringen i Oslo er nok mye bedre enn i andre deler av landet, og i det store og hele går det bra med norskopplæringen. Men den kan bli bedre.
I Oslo har Frp hatt makten i to perioder fra 2003-2011, og også deretter har styrende partier inngått budsjettforlik med Frp i hovedstaden. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) vil kreve at alle innvandrere må bestå en prøve i samfunnskunnskap før de kan bli norske statsborgere. Forslaget støttes av blant annet Venstre-politiker Abid Raja. Slike forslag etterlater seg ofte inntrykk av at innvandrere er late, eller at de viser motvilje mot å lære seg norsk og derfor må tvinges. Norsktvang er allerede innført. Personer som søker om statsborgerskap, må dokumentere at de har gått på norskkurs. Det nye er at ikke bare at hun skal dokumentere å ha gått på norskopplæring, men også bestå prøven for å bli norsk statsborger. En rekke arbeidsplasser i det offentlige og private krever f eks bestått norskprøve på høyere nivå for å få jobb. Et eksempel er krav om bestått Språkprøve 3 før man kan få arbeid i pleie- og omsorgssektoren i Oslo kommune.
At enkelte innvandrere kan bli stemplet som dumme, i stedet for at det undersøkes om de har medfødte lærevansker, er dypt problematisk.
Norskopplæring er ikke gratis
Alle er enige om at norsk er nøkkelen til integrering. Men både kommunale og statlige myndigheter gjør denne porten trang. Det er få grupper som har gratis tilgang til norskopplæring. Et aktuelt tilfelle som nevnes i rapporten er en sivilingeniør fra Spania, der konas lønn finansierte mannens norskkurs en periode, men der de ikke hadde råd til å fortsette. Han var usikker på om han kom til å få jobb i Norge, men likevel tok opplæringen slutt. Arbeidsinnvandrere fra EØS, spesielt fra Polen og Litauen, sliter med å lære seg norsk. De har ikke tid eller penger til dette. Og myndighetene gjør den samme feilen som da pakistanere kom til Norge på 1970-tallet. De får ingen drahjelp til integrering. Mange av polakkene som kom til Norge i 2006-8, har nå etablert seg i Norge, giftet seg og fått barn. Men norsk kan de ikke i tilstrekkelig grad.
Alvorlig mangel
Et annet aspekt er det manglende systemet for å fange opp lese- og skrivevansker. At enkelte innvandrere kan bli stemplet som dumme, eller at de mistenkes for uvilje til læring, i stedet for at det undersøkes om de har medfødte lærevansker, er dypt problematisk.
Det er også oppsiktsvekkende at kun 46,7 prosent av deltakerne hadde tilgang til datamaskiner. Til sammenlikning har de fleste videregående skoler i Oslo 100 prosent dekning hva gjelder datautstyr.
Myndighetene har bidratt til å utvikle en rekke nettbaserte verktøy for norskopplæring. Men dessverre koster disse penger, og ingenting er per i dag gratis. Nettbasert norskundervisning burde vært gratis, og myndighetene burde ha krevd dette når de gir tilskudd til utvikling av digitale læremidler.
Når kommersielle aktører driver norskopplæring, er det klart at profitt blir en del av målet.
Kontinuerlig opptak av deltakere til norskopplæring kan for eksempel bli et forstyrrende element i læreprosessen og gi mindre fokus for dem som går på kurset.
Frivillige ønskes
Det ser ut til at de frivillige organisasjonene fungerer som møteplasser og sosiale arenaer, i tillegg til å være norskkurs. Kanskje er dette kurstyper som kan fange opp deltakere og mobilisere til videre læring senere? Det er også en mulighet å tilby en arena der man kan bygge nettverk som kan bidra i en jobbsøkingsprosess. Det er ikke minst nyttig for dem med høyere utdanning, slik endel deltakere hos noen av de frivillige organisasjonene har.
Det er stort sett private bedrifter og læresteder som tilbyr kurs på avansert nivå, altså kurs som kan bidra til perfeksjonering av språket. Kommunale tilbydere er nærmest fraværende. Likevel krever Oslo kommune kunnskap i norsk på høyt nivå for sine ansatte.
