Foto: Samtidsmaleri/Johann Jakob Wick
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
I handlingsplanen, som ble presentert i går, legger Erna Solberg og den politiske ledelsen i hele ni departementer frem 30 konkrete tiltak.
Blant tiltakene foreslår blant annet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet at man gir støtte til frivillige aktører som arbeider med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår på sin side oppfølging av personer som har deltatt i kamphandlinger i utlandet. Skolene skal også ha en forebyggende rolle.
Utseende til besvær
Ghozlan sier til NRK at når handlingsplanens til en viss grad fokuserer på utseende (niqab, kjortel og skjegg) og symbolbruk (at man begynner “å propagere for ekstremistiske idealer og organisasjoner”) så er man på feil vei. Forstanderen argumenterer for at utseende i seg selv “ikke har noe med radikal tenkning å gjøre”.
Ghozlan har kanskje et poeng. Å la skjegget vokse eller gå med kjortel er ikke i seg selv et definitivt varselstegn. Samtidig viser ofte symbolbruk og bekledning tilhørighet og identitet, og er en pekepinn på hvem man har med å gjøre. Glattbarbert skalle og boots har ofte vært ensbetydende med ny-nazister, mens andre ytterliggående grupper også har sine egne politiske uniformer.
Indre verdier
Lignelsen fra forstanderen i Rabita-samfunnet blir for simplistisk og bortforklarende. Først og fremst er ikke kjortel, hijab, niqab eller andre synlige tegn problemet, men hva som er inne i hodet på folk.
Hva slags verdier er det som læres i hjemmet, i nærmiljøet og på skolen? Hvorfor er det slik at unge norske borgere med familiebakgrunn i muslimske land trekkes inn i svart-hvitt tankegang, hvor det hersker en tribalistisk “oss mot dem”-retorikk? Og at også vold er godtagbart i en slik prosess? Nei, noen ganger er man som samfunn nødt til å sette foren ned og sende en stoppmelding.
Forebygging og ekstremismebekjempelse
Handlingsplanen går ut på å forebygge holdninger og videreutvikling av ideer som på lang sikt er farlige for det norske samfunnet. Handlingsplanen er ikke en heksejakt, spesielt ettersom stoppmeldingen jeg sikter til over bærer et klart preg av samhandling og dialog.
Norske muslimer er med denne handlingsplanen tatt på alvor som en del av samfunnet. Når aktører som det liberale nettverket LIM og Minotenk gir den tommelen opp så er det håp å fatte. Jeg håper også og tror at paraplyorganisasjonen Islamsk Råd Norge vil fatte forståelse og handle klokt med å la moskéene bli arenaer for felles diskusjon og felles forståelse.
Utenforskapet har lenge både ytre høyre og hjemlige islamistiske ideologer propagert for. Lenge har nettopp dette utenforskapet fått de unge til å vende seg bort fra det norske demokratiet, til å bli Syria-krigere, til å kjempe for et samfunn hvor seksuelle minoriteter, “avvikere” og “ikke-rettroende” skal straffes og steines. Hvor det samme mangfoldet og den samme toleransen som disse ideologene nyter godt av for å spre sine frø engang skal føre til utopien om det fullkomne samfunnet basert på ufeilbarlighetens skrifttolkning.
Selv om handlingsplanen ikke er fullkommen, så er dette første steg til å få tilbake mange av dem som av ulike omstendigheter har mistet seg selv, selv i et velfungerende samfunn som det norske. “Heksejakten” som noen snakker om, bør heller sees på som å finne folk og de en sjanse de kanskje aldri fikk.
