Foto: MiRA-senteret
Brennpunkt på NRK TV har gjennom to programmer vist ulike eksempler på barnevernets omsorgsovertakelse av barn fra både etnisk norske og minoritetsfamilier. Programmene har avslørt mange kritikkverdige forhold som vi på MiRA-Senteret har kjent til over lengre tid.
Dokumentaren ”Barnediplomatiet” skisserte et skremmende bilde av hvordan barnevernet har gått frem overfor minoriteter i enkelte saker. Paret Queen og Roy opplevde å bli fratatt omsorgen for sitt barn da barnet bare var fem dager gammelt. Saksdokumentene viste at mangel på øyekontakt mellom mor og barn de første dagene, var avgjørende da en bekymringsmelding ble sendt til barnevernet og senere resulterte i et hastevedtak.
Flere av kvinnene som har mistet omsorgsretten for sine barn, søker hjelp hos MiRA-Senteret. Mange forteller rystende historier om hvordan barnevernet og politi har kommet hjem til dem og tatt barna deres, uten forvarsel og uten å gi en forståelig begrunnelse. For disse kvinnene er den påfølgende prosessen preget av frykt, misforståelser og psykiske belastninger. Ofte erfarer de at barnevernansatte mangler vilje til å iverksette tiltak som legger til rette for at omsorgen kan føres tilbake til familien.
Vi ser disse mødrenes sorg over tap av sine barn og deres tøffe kamp for å få omsorgsretten tilbake. De viser en styrke som motbeviser alle forestillinger om at disse kvinnene ikke er i stand til å oppdra sine egne barn. Mange av disse kvinnene mangler familie og sosiale nettverk som kan gi dem den støtte de trenger for å utvikle morsrollen i et fremmed land. Et land hvor det stilles andre krav til barneoppdragelse enn det de er vant til fra sine opprinnelsesland. Å miste sine barn til barnevernet oppleves skamfullt og mange føler seg stemplet som en dårlig mor overfor sine miljøer. Derfor vegrer mange seg for å oppsøke hjelp fra venner og familie.
Det er viktig å verne barn mot vold og mishandling. Vi er glade for at vi har et lovverk som beskytter barn, og en offentlig institusjon som jobber målrettet for å styrke omsorgen og trygge oppvekstsvilkårene for barna. Barnevernloven er bygget på tre viktige prinsipper: det biologiske prinsipp, minst mulig inngripen og barnets beste. Disse prinsippene gir retningslinjer for rettspraksis og for utøvelse av omsorg og eventuell inngripen i en omsorgssituasjon.
Erfaringene til minoritetskvinner som søker hjelp hos MiRA-Senteret, viser at barnevernansatte i mange tilfeller legger til grunn den norske oppdragelsesnormen når de vurderer omsorgssvikt. Selv om det ikke kommer til uttrykk i saksdokumenter, skjer det at avvik fra den norske normen legges til grunn for omsorgsovertagelse ved et hastevedtak. Det at en mor snakker dårlig norsk, gir barna krydret mat, lar dem spise med hendene istedenfor med kniv og gaffel, legger barna seinere på kvelden, tar dem med på fest eller ikke ser dem i øynene, kan tolkes som omsorgssvikt. Barnevernets jobb er å verne om barnet, men det er også nødvendig at prosessen er ryddig og at foreldrene blir ivaretatt i slike vanskelige saker. De må få den nødvendige informasjonen de har rett og krav på, formidlet på et språk de behersker.
Barneombud Anne Lindboe kommenterte minoritetenes erfaringer i Brennpunkt-programmet, men hun nevnte dessverre ikke de kulturelle utfordringer Barnevernet står overfor. Slik barneombudet fremstilte det, lå utfordringene utelukkende i at utenlandske borgere må tilegne seg kunnskap om norsk barnevern. Hun viste blant annet til Utenriksdepartementets kursing av utenlandske diplomater. Vi mener at barneombudets kommentarer forsterker oppfatningen av at den tradisjonelle norske måten å oppdra barn på er den riktige, og at andre må tilpasse seg til den norske normen. Hun kommenterte dessverre ikke at barnevernet i Norge må reflektere at Norge er et flerkulturelt samfunn og at vi trenger et barnevern som tilegner seg kompetanse for å håndtere mangfoldige utfordringer. Det biologiske prinsippet er viktig, og barnas beste kan i mange tilfeller være at det legges til rette for at barnet blir boende hjemme med sin familie. Altså en minst mulig inngripen. Dette bekreftes også av barnekonvensjonen, som sier at dersom det er bedre for et barn å bo i hjemmet med hjelpetiltak, til tross for omsorgssvikt, så skal barnet ikke flyttes, plasseres hos fosterforeldre eller i en annen institusjon.
I etterkant av Brennpunkt-dokumentaren, uttalte statsråd Solveig Horne at det er viktig at de som jobber i barnevernet får mer kunnskap om minoritetsfamilier og at familiene lærer mer om norsk lov. MiRA-Senteret jobber nettopp med dette til daglig og vi ser at det er et enormt behov. Vi ønsker å styrke minoritetskvinners muligheter til å mestre morsrollen i sitt nye land. Men vi ønsker også å øke kunnskapen om mangfold hos barnevernansatte, slik at de kan behandle komplekse saker riktig, med empati og forståelse.
For å sikre et godt barnevern til beste for alle barn i Norge, uavhengig av foreldrenes kulturelle bakgrunn, anbefaler vi derfor at det iverksettes forskning på feltet. Dette for å øke norske myndigheters kunnskap om ulike normer for barneoppdragelse, og hva som de facto bør betraktes som omsorgssvikt og legitimere inngripen fra barnevernet. Med dagens kunnskapsnivå er det fortsatt grunn til å frykte at kulturforskjeller kan mistolkes som omsorgssvikt og påføre minoritetsfamilier en ubegrunnet katastrofe.
Innlegget ble opprinnelig lagt ut på MiRAs hjemmeside tirsdag 29. april. Republisert på utrop.no med forfatterens godkjenning.
