Foto: Facebook/Sverigedemokraterna
- – En julebok om barns forenende kraft - 24.11.2024
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
Valgkampen foran 25. mai har vært preget av et nesten samlet boikott fra resten av det politiske Sverige mot det høyreradikale partiet, som paradoksalt nok ble et av landets fem største under forrige Riksdagsvalg i 2010.
I år er det ikke bare Europaparlamentsvalg, men også på nytt valg til Riksdagen til høsten. I kjølvannet av disse valgkampene har det foregått ulike boikottaksjoner overfor SD. Blant annet kunne Aftenposten nylig melde om at brannmenn, sykepleiere og andre yrkesgrupper har protestert mot at partiet får besøke arbeidsplassene deres. Under torgmøter og skoledebatter snur folk ryggen til, og flere forsøker å overdøve taler fra partileder Jimmie Åkesson og hans partifeller. Postbud har nekter å distribuere partiets valgkampmateriale, valglokaler har blitt ramponert (bildet) og valgplakater i Stockholms T-bane blitt nedtagget og tilgriset med eggkasting.
Sverigevennlige eller rasistiske?
Et punkt mange ikke kan enes om er hvorvidt SD står for eller imot et etnisk mangfoldig Sverige. I sitt partiprogram kaller SD seg for “sverigevennlige”, med fokus på tradisjonelle svenske verdier som “folkhemstanken” og en restriktiv flyktning- og innvandringspolitikk.
Kritikere påpeker SDs opphav i de tildigere ytre-høyre bevegelsene Sverigepartiet og Bevara Sverige Svenskt (BSS). Partiet beskrives av enkelte som rett ut rasistisk og intolerant, og “villig til å sparke nedover for å vinne politiske poeng”.
Splittet befolkning
| 1988 | 1,118 | 0.0 |
0 / 349
|
||
|---|---|---|---|---|---|
| 1991 | 4,887 | 0.1 |
0 / 349
|
 0 |
|
| 1994 | 13,954 | 0.3 |
0 / 349
|
0 |
|
| 1998 | 19,624 | 0.4 |
0 / 349
|
0 |
|
| 2002 | 76,300 | 1.4 |
0 / 349
|
0 |
|
| 2006 | 162,463 | 2.9 |
0 / 349
|
0 |
|
| 2010 | 339,610 | 5.7 |
20 / 349
|
 20 |
Figuren overfor viser hvor godt partiet har gjort det siden stiftelsen for over 25 år siden. Enkelte meningsmålinger så sent som i slutten av 2013 kunne gi partiet opp til åtte eller ni prosents oppslutning, noe som ville bety opptil 30-35 riksdagsrepresentanter hvis dette hadde vært et tellende valgresultat.
Og samtidig som resten av det etablerte politiske Sverige avfeier SD og Jimmie Åkesson som et svart får, ser partiet ut til å vinne stadig flere nye velgere. Hva kan forklare dette? Noe som bør nevnes her er at en del stemmer SD utifra nostalgi fremfor rasistisk overbevisning. Særlig i en stadig mer hardt presset tradisjonell svensk arbeiderklasse er dette fremtredende. Jobbene i den tradisjonelle fabrikk- og industrisektor, en gang Sveriges primus motor, blir stadig færre. Trygdesatsene er under stadige kutt. Folkhemmets gyldne drøm har blitt til en bitter virkelighet, hvor de unge i 20-årsalderen må ta seg servitørjobber i Oslo. Kulturen oppleves som verdinøytralisert, den innvandringspolitiske debatten som kneblet for kritikk og nærmiljøene som utvannede. Under slike forhold går jo Jimmie Åkessons budskap rett hjem. Tiden vil vise om det blir oversatt i sympatistemmer.
Mobiliseringen fra store deler av svensk venstreside har vært massiv. Likevel må man spørre seg om den har hatt noen effekt, eller om den slår tilbake som en boomerang. En worst-case scenario er jo at mange nok igjen slår ring om Åkesson og SD. Og det til et stadium der man faktisk må ta denne svarte fåren i svensk politikk mer på alvor enn ved å bare vise ryggen og kaste egg til.
