- Jul i Chile – tradisjoner og familiehygge - 26.12.2024
- Norske mobilselskap outet asylsøkere - 23.12.2024
- – Jeg tenker på hvordan vi tar imot «de nye» i Norge - 23.12.2024
Saken oppdatert 18.10
– Kilder opplyser til TV 2 at den pågrepne mannen i Kongsberg er en konvertitt til islam, som har hatt kontakt med norsk helsevesen flere ganger.
Slik skrev TV 2 sent natten etter det grufulle angrepet i går i Kongsberg sentrum, som hittil har kostet fem menneskeliv.
Utpå nattetimene skrev TV 2 at siktede er konvertitt til islam, og har flere ganger vært i kontakt med norsk helsevesen. Etterhvert har riksdekkende medier identifisert den siktede mannen for massedrapene.
Svekket hypotese
Nå viser det seg at hypotesen om islamkonversjon er svekket. Siktede han ikke har gjort dette veldig seriøst, sa politiinspektør Per Thomas Omholt i Sørøst politidistrikt på en pressebrif lørdag ettermiddag.
– Med det mener vi at han ikke har fulgt opp eller brukt de tradisjonene som er vanlig i den kulturen og religionen, sa Omholt.
Han understreket også at politiets styrkede hypotese er at det var sykdom som var hovedårsaken til drapene. Omholt sier de tror 37-åringen kan hatt tanker om et angrep «i noen dager».
Feil informasjonsflyt
I timene som gikk frem til identifiseringen av den selverklærte konvertitten var det massiv ryktespredning. Nettstedet Kampanje skriver at VG og Dagbladet har stengt sine kommentarfelt, mens NRK slettet saken sin fra Facebook om Kongsberg-drapene. TV 2 satte inn ekstra ressurser for å moderere.
Sosiale medier natt til i dag var fylt opp til randen av feilinformasjon og oppramsing av ulike motiver. Faktisk.no har skrevet om at flere har feilaktig blitt utpekt som gjerningsmenn. I en uoversiktlig situasjon, hvor politiet ikke ville gi ut mer detaljert informasjon, er dette en svært uheldig konsekvens.
Nå har vi fått gjerningsmannens identitet, og etterhvert vil det sikkert også komme andre avklaringer. Samtidig har vi en annen virkelighet nå enn for bare noen år tilbake. Eller sammenliknet med Breiviks høyreekstreme terror i 2011.
Som nå gikk offentligheten ut med navn og bilde. For ti år siden var det mistanke om at det var en islamist/jihadist som sto bak, noe som igjen medførte til fysiske angrep på personer med “muslimsk utseende”, som blant annet kartlagt i en Antirasistisk Senter-rapport.
Forvirringen rundt informasjonsdetaljene om Kongsberg har blant annet ført til at FrPs Carl I. Hagen sådde tvil om politiets rolle i saken. Uttalelsene hans har skapt sterke reaksjoner, og med rette. Spekulasjon er noe som skaper en enda farligere dynamikk på sosiale medier, som i seg selv har skapt en enda mer fragmentert virkelighetsoppfatning.
Feil informasjonsflyt er vanlig i en slik situasjon. Ofte er det uklart om motiv, og om drapene kan sees som terror, inntil endelig bekreftelse, som vi fikk nå i ettermiddag.
Heller ikke en slik bekreftelse kan være fastslått. KIWI-angrepet for to år siden viste til at gjerningsmannen først selv påpekte et jihadistisk motiv, som han senere trakk tilbake og terrorsiktelsen måtte trekkes. Selv i den mest skråsikre fremstilling kan en mediefremstilling måtte endres, noe som krever klar varsomhet i en slik saksdekning.
Konvertitt ensbetydende som ytterliggående?
Før identifiseringen trakk flere frem siktedes konvertittstatus, en hypotese som nå svekkes. Sistnevnte kan oppfattes som et likhetstegn på mulig kobling.
Utrop-splatist Mirjana Zivanovic går hardt ut i en Facebook-status om en slik kobling, noe som er fullt forståelig. Først og fremst handler det om å finne en ideologisk radikalisering bak som har medført til at man har tatt det alvorlige og kriminelle skrittet.
Som i 2011 måtte politiet og mediene vurdere hensynet til offentligheten som sterkt nok til å oppgi personalia, og inntil videre etterforskes drapene med et eventuelt terrormotiv. Vi har også ofre i saken og andre som skal skjermes. Styreleder i Kongsbergs eneste moské uttrykker bekymring overfor Dagsavisen for hvordan angrepet vil påvirke muslimer i Norge.
En begrepsavklaring før identifisering hadde uansett vært viktig å få til. Om hva som er konvertitt, hva som er ekstremisme og radikalisering. Om årsaksforholdene. Fortsatt ser det ut som om dette trengs som oppgave i folkeopplysning.
