Foto: Flickr
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Spørsmålet stilles av historiker og tidligere utenriksjournalist i Aftenposten, Halvor Tjønn i et innlegg i Dag og Tid. Islamske land dominerer statistikken over krig i dagens verden, konkluderer han. Innlegget hans er ikke på nett, men er grundig sitert her.
– Alle førmoderne religioner har legitimert voldsbruk og/eller ulike former for undertrykking. Dette kjenner vi jo godt fra tekster i Det gamle testamentet. Men islam har et større problem enn de andre verdensreligionene. Da er vi kommet til islams akilleshæl, den militære lederen for en ”krigerstat”, Muhammed. Han står altså i en helt annen tradisjon og posisjon enn Jesus og Buddha, som ikke hadde verdslig makt, i følge Tjønn.
Ingen stabile nasjonalstater
Islam har altså ikke klart å bygge stabile nasjonalstater unntak er ”ytterkantstatene” Tyrkia og Indonesia, som gir rammer for fremvekst av demokrati: “Det som fins på muslimsk område, er stort sett territorium holdt sammen av brutale diktatur. Når diktatoren faller, da faller også området fra hverandre,” noe vi jo har sett til fulle etter den arabiske ”våren”, heter det videre.
Påstandene til Tjønn er ikke nytt. Siden 11. september er temaet blir diskutert, men etter fremveksten av Islamske Stats (IS) er temaet igjen aktualisert.
TV verten Bill Maher erklærte nylig, i sitt ukentlige show på HBO, at «den muslimske verdenen […] har for mye til felles med IS», og forfatteren Sam Harris, en gjest i showet, sier seg enig og hevder at islam er «selve kilden til dårlige ideer».
I etterkant har forfatter og redaktør Fareed Zakaria, bosatt i USA skrevet et viktig innlegg i Aftenbladet.
– Et sentral problem med Mahers og Harris' analyse er at den tar ett fenomen, ekstremisme i islam, og beskriver det på måter som antyder at det er en innebygd del av islam. Maher sier at islam er «den eneste religionen som oppfører seg som mafiaen, som kommer til å drepe deg hvis du sier noe galt, tegner et galt bilde eller skriver feil bok». Han har rett om ondskapsfullheten, men det er galt å knytte den til islam som sådan. Den gjelder bare noen bestemte muslimer. Vær du sikker, Bill, hadde 1,6 milliarder muslimer hatt det på samme måten, hadde du allerede vært død, skriver Zakaria.
– Hvis du hevder at islam i seg selv er voldelig og intolerant, «selve kilden til dårlige ideer», så skulle vi ha lagt 14 århundrer med slik oppførsel bak oss, siden religionen islam har eksistert i 14 århundrer.
En tid islam var tolerant
Zakaria siterer også fra boka «Fred være med deg: Fjorten århundrer med muslimsk, kristen og jødisk konflikt og samarbeid» av Zachary Karabells:
– Hvis du ser bort fra de siste 70 årene, sånn omtrent, var den islamske verden i alminnelighet mer tolerant mot minoriteter enn den kristne verden. Det er grunnen til at det inntil de tidlige 1950-årene levde mer enn en million jøder i den arabiske verden, nesten 200.000 bare i Irak.
Hvis det altså har vært perioder da den islamske verden var åpen, moderne, tolerant og fredelig, antyder det at problemet ikke ligger i religionen selv, og at forholdene igjen kan forandre seg.
Jeg selv har i forrige utgave av Utrop skrevet en kommentar hvor jeg skriver at unge sinte menn kan radikaliseres inn i en hvilken som helst ideologi med eller uten religion dersom de sosiale faktorene og personlige motiver er tilstede. Jeg baserte min konklusjon på intervjuer av tidligere geriljasoldater på Sri Lanka som lot seg rekrutttere som soldater hvor man risikerte å miste livet. De er verken muslimer eller hinduekstremister, men likevel klarte lederen å utforme en ideologi, og deretter å få rekruttert et stort antall unge som soldater.
Jeg argumenterer videre at islam alene ikke bidrar til ekstreme ideologier, men at islam i større grad er et verktøy og en metode som ekstremistledere vet å utnytte.
