- Fedrekvoten – mannens kamp! - 31.10.2014
- Tvangsekteskap hindres ikke av kvinnefiendtlige regler - 18.09.2014
- Feminismen er for alle, men noen få definerer innholdet! - 04.07.2014
Kvinner, kvinneorganisasjoner og likestillingsforkjempere protesterer nå høylytt mot utvanning av mannens rettigheter som far. Selv sier han ikke stort, til tross for at forslaget til lovendring mest av alt svekker hans posisjon som forelder og er et tilbakeslag for likestilling mellom mor og far og for barnets beste.
Gjennom 200 år med likestillingskamp har familien og hjemmet vært betraktet som kvinnens arena. Det er først de siste 20 år at vi har klart å få gjennombrudd for tanken om at familien også er en likestillingsarena hvor kvinner og menn deltar like mye i barneoppdragelsen fra fødselen av. Lovgivningen og likestillingspolitikken har skapt økt bevissthet og en bevegelse vekk fra en kultur som ekskluderte far fra oppdragerrollen. Men vi trenger formelle og lovfestete rettigheter for å unngå at det igjen skal bli tabu for menn å trå inn i sfærer som har vært, og fremdeles er kvinnedominerte.
Virkelig og “de facto”-likestilling
Regjeringen begrunner sitt forslag til utviding av unntaksreglene for foreldrepengeordningen, med økt valgfrihet og fleksibilitet for familiene. Men innrømmer at resultatet nok blir mindre permisjon på far, selv om det visstnok ikke er det regjeringen ønsker. Den valgfrihet regjeringen ønsker å tilby, vil bare være reell i et samfunn der menn og kvinner de facto er likestilt, både i arbeidslivet og i hjemmet. At vi ikke lenger har domener hvor menn ikke er velkomne, og vice versa. Men der er vi ikke enda, et faktum regjeringen unnlater å forholde seg til.
Alle kvinner og menn er ikke likestilt i arbeidslivet. Menn tjener i snitt mer enn kvinner, arbeider oftere i det private i stillinger med høyere lønn, mens kvinner oftere er ansatt i det offentlige og har lavere lønn enn sine partnere. Den økonomiske ubalansen mellom kjønnene, har forsterket tradisjonelle rollemønster og fravær av likestilling også på hjemmebane. Dette mønsteret vil forsterkes av at enkelte arbeidsgivere i det private næringsliv ikke ser seg tjent med langvarig foreldrepermisjon. På mannsdominerte arbeidsplasser fremmes en kultur som menn presses til å overdra sin foreldrepermisjon til mor, særlig om mor er ansatt i en sektor hvor retten til foreldrepermisjon er bedre innarbeidet i personalpolitikken. Ved å fjerne det sterke økonomiske insentivet som ligger i at fedrekvoten bare i svært begrenset grad kan overføres til mor, vil konsekvensen forsterke disse stereotype familiemønstre ytterligere. Å stå imot det sosiale og kulturelle presset blir vanskeligere for den enkelte, når rettighetene ikke lenger er utvetydige.
Negative økonomiske konsekvenser
Noen argumenterer med at i endel tilfeller får nåværende regler negative økonomiske konsekvenser for familiens totale inntekt når far tar ut sin fedrekvote. Vi mener at dette er et ansvar likestillingslandet Norge må ta og kompensere for. Vi kan ikke forvente at likestillingen mellom mor og far fremmer seg selv når de økonomiske vilkårene ikke er til stede.
De siste tiårene har vi sett en positiv utvikling der menn, også i minoritetsfamilier med tradisjonelt sterke kjønnsroller, har tatt større ansvar som foreldre og vist stort engasjement for omsorgsoppgaven den moderne papparollen har gitt dem. I praksis vil dette forslaget om det blir vedtatt mest av alt medføre en utvanning av menns rett og mulighet til å ta likeverdig foreldreansvar. For noen kan retur til tradisjonelle kjønnsroller være velkomment, men for de aller fleste vil nok et sterkt regelverk som styrker retten til å velge det som fremdeles er utradisjonelt, være langt å foretrekke, fremfor den ”frihet” forslag til regelendring nå tilbyr.
MiRA-Senteret utfordrer derfor menn i Norge til selv å komme på banen og kjempe sammen med kvinnene for å beholde sin lovbestemte rett til likestilling i omsorg for egne barn.
Fakhra Salimi er leder for MiRA-senteret. Innlegget som ble opprinnelig publisert på senterets hjemmeside tidligere denne måneden, er gjengitt i sin helhet på utrop.no med Salimis godkjenning.