Foto: Erik Thallaug/Plan Norge
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Yousafzai blir tidenes yngste vinner, med sine skarve 17 år. Blogger, forkjemper for jenters rett til utdanning og levende terrormål. Satyarti på sin side driver en kamp som man i Europa (i stor grad) vant for nesten hundre år tilbake, nemlig kampen mot grov utnyttelse av barn til industrielle jobbformål.
Aldri har et sikkerhetsoppbud til en fredsprisutdeling vært så omfattende. For dette er en pris som engasjerer og forplikter, men også skaper spalteplass og splid.
Yousafzais kamp for jenters utdanning i den ultrakonservative Swat-dalen i Pakistan førte til et mislykket drapsforsøk fra pakistansk Taliban. Hun bor for tiden i Storbritannia, ettersom sikkehetssituasjonen for henne i Pakistan vurderes som ikke god nok. Budskapet fra pakistansk Taliban, samt andre ekstremistiske og ultrakonservative meningsfeller og deres apologeter i Vesten er klar: Malalas kamp for jenters utdanning går imot disses tolkning av den naturlige “gudegitte orden”, hvor kvinnen på alle plan skal være underlagt mannen.
Malalas våpen er tastaturet og boken og hennes “krigsrop” (hvis man kan kalle det) er bønnen om flere skoler. For det trengs mere kunnskap i et land hvor analfabetismen er skyhøy, og sosiale forskjeller og sosial urettferdighet føler som følge av dette.
Siden det mislykkede drapsforsøket på Malala har hennes kamp samtidig også skapt sterke skillelinjer i det pakistanske samfunnet, mellom tradisjonalister og modernister. For mens hun i Oslo vil tiljubles av flere titusener av mange, er hun mislikt og hatet av mange i hjemlandet. Felles for disse kreftene er at de ser på Malala som “en vestlig agent”, som rokker ved de tradisjonelle pakistanske verdiene og oppfordrer til hat mot religionen. Og vi skal ikke gå lenger enn her hjemme for å se at den samme ideologiske svertekampanjen og disse negative holdningene reproduseres.
Her er det ingen tvil om at de liberale kreftene i Pakistan, også i fremtiden, når Nobelpris-rusen har lagt seg, må fortsette å støtte henne unisont. Et Pakistan hvor nesten halve befolkningen ikke får utdanning kan aldri bli et normalt samfunn, men et sted hvor fattigdom, fiendebilder, uvitenhet og urettferdighet florerer. Ekstremistene tjener på dette, og derfor er Malala, jenta med bloggen og boka en av deres største trusler.
Kailash Satyarthi, om enn ikke i nærheten, har også fått sin gode dose med trusler. For det er sterke og mektige personer har profittert på barnearbeid i India, og som ikke vil oppgi det de så sykt ser på som et privilegium.
Under overrekkelsestalen påpeker Nobelkomité-leder Thorbjørn Jagland at antallet barnearbeidere i år 2000 var 78 millioner høyere enn i dag.
– Barn har rett til en barndom, rett til å gå på skole i stedet for å bli tvunget til å arbeide og rett til å ikke begynne livet som andres slaver.
Sathyarti har i likhet med Malala viet sitt liv til en sak. Og den røde tråden strekker seg lenger. Begge er freds- og rettighetsforkjempere i ordenes rette forstand. For når man også kan samle en representant for det hinduitiske India og en annen fra det muslimske Pakistan, to land i et til tider evig feideforhold, så sender det også et kraftig signal om håp og forsoning. Senere i dag skal vinnerne hylles i en felles markering hvor begge lands diasporaer er representerte.
I kveld vil også faklene flamme på Karl Johan og foran Grand Hotell. I år kanskje sterkere. Vanskene, hatet og motbøren til tross fra ekstremismens håndlagere til tross. Årets prisutdeling representerer håpet på at en verden hvor respekt på tvers av religion, og troen på fredelig konfliktløsning er mer levende enn noengang.
Som det ble sagt under talene: Let us globalize compassion.
