Foto: David Brewer
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
1. Ny tamilsk identitet
En av de største svakhetene blant tamiler i dag er at tamilenes identitet de siste årene er bygget opp til å være ekskluderende. “Tamil” er et språk, og alle som snakker dette språket må inkluderes i den tamilske identiteten, noe som ikke er tilfellet i dag. Den tamil-talende befolkningen i den nordlige og østlige delen av Sri Lanka utgjør i dag ca 12 prosent av befolkningen. Men om man inkluderte de indiske tamilene og muslimene som også snakker tamil, ville denne prosentandelen blitt minst det dobbelt. Hvis 1/4 av landets befolkning samlet seg om en rekke sentrale politiske løsninger, kunne de få gjennomslag i parlamentet. Tamilene mangler politisk tyngde i parlamentet slik det er i dag hvor de bare representerer tamiler fra den nordlige og østlige delen av Sri Lanka. Tamilske forfedre har i utgangspunktet argumentert for en inkluderende tamil-identitet (jf. Vaddukkoddai resolusjonen fra 1976).
2. Se ikke blindt på selvstendig stat som eneste løsning
Tamilene både i Sri Lanka og diaspora er så opptatt av å jobbe for en egen stat at det skygger for mange andre viktige mål. Å sette alle andre spørsmål på vent til en løsning på den etniske spenningen er løst, er en dårlig ide. Utviklingen stagnerer på grunn av denne strategien. Folket må lide. Det å stemple alle som ikke er enige i formålet om egen stat som forrædere kan føre til mer splittelse. Det finnes mange måter å oppnå like rettigheter som ikke kan tilbakekalles av skiftende regjeringer. Geopolitiske strategier, samarbeid med vestlige land (hvor også tamilene i diaspora har innflytelse), og å kjempe med ikke-voldelige metoder er mer fruktbare enn kompromissløs væpnet konflikt med målet om egen stat som eneste løsning. Statsdannelse kan også skje gradvis, og det er bedre med en egen stat hvor partene skilles som venner enn en egen stat hvor partene har et kaldt forhold til hverandre slik som f.eks. Nord- og Sør-Korea. Da kan situasjonen bli verre for tamiler, i alle fall de neste 30-40 årene. Les også: Eget land lønner seg ikke
3. Ikke gi penger til å bygge templer
Diasporatamiler sender mye penger til sine familier og slektninger på Sri Lanka. En stor del av disse pengene brukes i dag til å bygge “luksustempler” og på tempelfestivaler hvor underholdning er en vesentlig del. I enkelte landsbyer er det mellom fire og åtte templer av ulike størrelser. Pengene bør heller investeres i prosjekter som skaper arbeidsplasser eller til å produsere varer og tjenester som kan øke inntjeningen. Det er fremdeles fattigdom enkelte steder i nord og sør, og kanskje kunne pengeoverføringene fra utlandet bli brukt til å gjøre livet bedre for de fattige og til å gi hjelp til utdannelse.
4. Fokuser på strategisk viktige politiske saker
Lokal- og rikspolitikere bør jobbe for å gjenåpne havneområdet i Kankesanthurai i nord, slik at båt- og transportforbindelsen mellom Sør-India og Nord-Sri Lanka kan gjenopptas. Dette vil gi økte eksportmuligheter av varer som dyrkes og produseres i nord Sri Lanka. Dette vil igjen skape flere arbeidsplasser. Den indiske rupee står sterkere enn den srilankiske, og billigproduserte varer fra Sri Lanka kan selges til høyere pris i India. Den korte avstanden mellom Sør-India og Nord-Sri Lanka betyr også lave transportkostnader. Indiske turister kan også kanskje se Nord-Sri Lanka som et billig feriested. Også fordi språket som snakkes på disse to stedene er det samme, gir det et fortrinn for å velge Sri Lanka som ferieland.
5. Skap flere arbeidsplasser
Jo flere arbeidsplasser, desto bedre levekår og livskvalitet vil tamilene få. I stedet for bistand bør diasporaorganisasjoner satse på prosjekter hvor det blir skapt nye arbeidsplasser gjennom for eksempel mikrofinansiering av nye næringsprosjekter.
Artikkelen er en del av serien Sri Lanka fem år etter. Rapporten kan lastes ned her.
