SKJEV DEKNING: De to bildene til venstre viser avisoverskrifter fra VG og TV2 i etterkant av Kongsberg-drapene, mens bildene til høyre viser Dagbladets og Nettavisens overskrifter i etterkant av Philip Manshaus terrorhandlinger.
Etter at Espen Andersen Bråthen drepte fem mennesker med kniv i Kongsberg, florerte ordene  «konvertitt» og «islam» i overskriftene i norske aviser.  Samtidig er det ingen overskrifter som knytter Philip Manshaus og Anders Behring Breiviks terrorangrep til kristendom.

“Dette vet vi om siktede: Millionær, ungdoms­leder og «smart»”, lød overskriften til Dagbladet dagen da Manshaus drepte stesøsteren sin og angrep Al-Noor moskeen i Bærum. “Dette er den drapssiktede Philip Manshaus. – Har millionformue og skal tidligere være ustraffet “, lød overskriften til Nettavisen. Hovedbildet i saken var et harmonisk bilde av Manshaus med ettermiddagssol i ansiktet og blomster i bakgrunnen. 

Da gjerningsmannen bak drapene i Kongsberg ble tatt, var lyden fra norske aviser en annen: “Politiet bekrefter: Den pågrepne mannen er konvertitt”  lød TV2s overskrift dagen etter angrepet. “Gjerningsmannen er en konvertitt til Islam” er overskriften i VGs nyhetsoppdatering.  Et par dager senere uttalte politiet til pressen at hypotesen om at gjerningspersonen konverterte til islam, var svekket. 

– Etterforskningen så langt styrker hypotesen om at han kanskje ikke har gjort dette veldig seriøst. Med det så mener vi at han ikke har fulgt opp eller brukt de tradisjonene som er vanlige i den kulturen og religionen, opplyste politiinspektør Per Thomas Omholt på en pressekonferanse etter angrepet.

 

Bråthen er mindre muslim enn Manshaus er kristen

Moskélederen i Kongsbergs eneste moské, fortalte til TV2 at Bråthen kun hadde vært på besøk i moskeen to-tre ganger for fem år siden. Da han var innom deltok han ikke i bønn, men ville heller fortelle om en åpenbaring han ville dele med hele verden. Moskélederen fortalte ham at han var kommet til feil sted, og har ikke sett ham siden.

Bråthen var hverken involvert i, eller påvirket av et nettverk av muslimer. Selv om han hadde vært et aktivt medlem av moskeen; er det relevant å nevne i overskriften til en sak som omhandler drap på tilfeldige mennesker utført av en som tidligere har vært igjennom en rettspsykiatrisk undersøkelse? Så vidt vi vet, har han ikke uttalt  noe som gir grunn til å tilknytte angrepet til islam. 

Både Breivik og Manshaus hevdet at de var kristne og utførte terrorhandlingene for å forsvare Europa og kristendommen. Breivik anså seg selv som en tempelridder og Manshaus var et aktivt medlem i den læstadianske kirken. I NRK- dokumentaren “Philips vei mot terror” sier lederne i den læstadianske kirken at han møtte opp regelmessig og fulgte nøye med i gudstjenestene. En som gikk sammen med han på folkehøgskole, sier at han vinteren før angrepet alltid bar med seg en liten pocket-bibel i innerlomma som han leste i “hele tiden”. Likevel finner jeg ikke en eneste overskrift som beskriver hverken Breivik eller Manshaus som kristne. 

 

Kristne blir ikke satt i bås i samme grad som muslimer 

Timen etter Breiviks terrorangrep 22. juli 2011, logget jeg på Facebook for å få kontakt med en klassekamerat som var på Utøya. Det første som møtte meg var en Facebook status av en gutt som gikk i parallellklassen min. Den lød noe slik som dette: “J***a svartinger! Nå er det f**n meg nok!! Ut med muslimene NÅ!!”. Det var flere lignende statuser. Dette var før man visste hvem som sto bak terrorangrepene.

Jeg husker at jeg tenkte: “Vær så snill, ikke la det være en muslim som står bak. Vær så snill, la det være en hvit nordmann.” At jeg, en 15 år gammel etnisk norsk jente som ikke hadde noen nære venner med minoritetsbakgrunn, tenkte dette, sier vel noe om hva slags frykt de som faktisk hadde minoritetsbakgrunn, spesielt de med muslimsk bakgrunn, kjente på før gjerningsmannen ble identifisert i mediene. 

Da jeg fikk vite at gjerningsmannen het Anders og hadde gått på samme barne- og ungdomsskole  som meg, ble jeg lettet. Tanken på at noen ville se meg i lys av hans ugjerninger, var og er fortsatt helt fjern. Ingen sa noe vondt om kristne etter terrorangrepene som de kristne terroristene Manshaus og Breivik utførte. Ingen sa noe vondt om menn fra vestkanten og Bærum. Kirkeledere gikk ikke ut og tok avstand, slik som flere imamer og andre muslimske ledere gjorde etter terrorangrepene mot Charlie Hebdo i 2015. 

Den kristne avisen Vårt Land publiserte heller flere artikler som setter spørsmålstegn ved terroristenes kristenhet. Det har de all rett til å gjøre, for de fleste kristne vil være enige i at en som følger det kristne budskap, ikke dreper uskyldige. På samme måte er de fleste muslimer enige i at en som følger islamsk tro, ikke dreper uskyldige.  Burde ikke imamer og moskéledere også få plass til å forklare hvorfor muslimske terrorister egentlig ikke følger islamsk tro?

— Det står i Koranen at når noen gjør ondt mot deg skal du svare med god tale og gode handlinger. Det er kriminelt å hevne seg med vold slik terroristene i Paris har gjort, sa Akmal Ali, imam i Muslimsk Union Agder.  Imamens pressemelding fra 2015 ble publisert Fædrelandsvennen, men ignorert av de største norske mediehusene. 

 

Psykiske lidelser er fellesnevneren, ikke islam

Flere norske muslimer reagerte på hvordan politiet og media fokuserte på at drapsmannen i Kongsberg var konvertitt til islam; både fordi politiet ikke kunne vise til at islam hadde noe med angrepet å gjøre, men også fordi det viste seg at han kanskje ikke var en seriøs konvertitt likevel. Et par uker senere la Nettavisen igjen fokuset på islam da en halvnaken mann løp rundt med kniv på Bislett i tydelig psykose: “Siterte Koranen under angrepet: Gjerningsmannen tidligere dømt for knivangrep på åpen gate”, lød overskriften. Nettavisen skriver at de har kilder som bekrefter at mannen sa den muslimske trosbekjennelsen.

Hvor relevant er koranen i denne saken? Det er ingenting som tyder på at koranens budskap var motivasjonen hans til å true med kniv. I senere intervjuer har det kommet frem at han var påvirket av rusmidler, som islam fraråder, og var i en alvorlig psykose. Å sitere trosbekjennelsen, kan være noe han gjorde fordi han var redd for at han skulle dø. Etter min mening ville overskriftene “Gjerningsmannen var på permisjon fra psykisk helseinstitusjon”  eller “Gjerningsmannen sa ifra om at han trengte hjelp” vært mer beskrivende for situasjonen.  

 

Konsekvensene av å fiendtliggjøre muslimer

Konsekvensene av å fiendtliggjøre muslimer i media er i verste fall dødelige. Det var hat mot den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen, spesielt mot muslimer, som drev både Manshaus og Breivik til å utføre dødelige terrorangrep.  En urettferdig fremstilling av muslimske land gjorde det lettere for vestlige ledere å rettferdiggjøre militær innblanding i Irak, Libya, Afghanistan, Syria og Somalia.

Et mediebilde som viser befolkningen som enten terrorister eller ofre for terrorisme, gjør at vestlige land ikke trenger å forklare hvorfor vi nå produserer olje i de samme landene hvor vi gjennomførte militæroperasjoner. Lokalbefolkningen er jo, ifølge vestlige medier,  skjeggete IS-soldater med hevede geværer og utsultede barn med skitt og blod i ansiktet. Ordene som pryder overskriftene er  “terror” og “islamistisk”. 

Jeg forventer ikke at norske aviser skal starte en granskning om militære operasjoner og oljeutvinning. Jeg forventer at norske aviser skriver om muslimer på samme måte som vi skriver om kristne. Jeg forventer en fordomsfri, rettferdig journalistikk som ikke bidrar til mer fremmedfrykt, men heller mer forståelse.