Foto: Skjermdump/tv.nrk.no
Tidligere denne måneden kunne nettstedet hegnar.no skrive at Kringkastingsrådet fikk mer enn 3.000 klager på NRKs fredagsprogram Skavlan.
Klagene gikk konkret på programmet som gikk fredag 27. mars, hvor lederen for det høyreradikale partiet Sverigedemokraterna, Jimmie Åkesson, var blant gjestene.
Et solid flertall av klagene gikk blant annet på programformen. I Trygve Hegnars lederartikkel i Finansavisen 1. april 2015 går det frem at Åkesson ble konfrontert med tidligere partimedlemmers tvilsomme og støtende uttalelser.
“Skavlan overså helt at de tidligere partimedlemmene var ekskludert eller utestengt nettopp på grunn av uttalelsene. Det var derfor ikke nødvendig å gjenta spørsmålene til det kjedsommelige, og klart usaklig av Skavlan å presisere at han selv var provosert eller irritert over de siterte uttalelser.”
“Skavlan skulle ta Åkesson. Og han likte ikke svarene. Det er problemet”, sto det videre i lederartikkelen.
Ingen skjult agenda
La gå at formen kanskje ikke var den heldigste, og at en redusert (herunder langtidssykemeldt) Åkesson kanskje var et lett bytte for en pågående Skavlan. Men er det nok for å hevde at Skavlan har en en “skjult politisk agenda”? Jeg mener nei.
Skavlan svarer selv på kritikken at spørsmålene var helt legitime. Han får også støtte fra tidligere pressegeneral Per Edgard Kokkvold, som “ikke vil kritisere en journalist for å stille kritiske spørsmål”. Når heller ikke hovedpersonen selv, som faktisk var en av mange gjester i programmet, mener episoden er noe å beklage over, så faller mange av krenkelsesargumentene på sin egen urimelighet.
Sverigedemokraterna har forlengst etablert seg i den svenske politiske floraen. Siste meningsmåling fra analyseinstituttet Inzio viste at partiet hadde en oppslutning på 16 prosent. SD er ikke lenger et lite og marginalt høyreekstremt parti, men snart Sveriges tredje største. Og da er det viktig at man tar dem på alvor, på godt og vondt.
Et stort flertall av svenske medier har prøvd å marginalisere partiet, men det har slått tilbake som en bumerang. SDs tilhengere og velgere har hatt det lett med å vise til pressen som fiendtlig innstilt til dem, og håvet inn sympatistemmer på dette grunnlaget.
Underholdning er underholdning
Noe annet som er et viktig moment å ha i denne diskusjonen er det faktum at Skavlan er en underholdningsprogram. Man kan tillate seg å strekke seg litt lenger sjangermessig, selv om man fortsatt må holde seg til de vanlige presseetiske reglene. I denne programformen kan man være mer personlig, og gjerne ta den mer ut. Skavlan er blant de mildeste i klassen: bare tenk på polemikken i kjølvannet av et annet NRK-underholdningsprogram. Nærmere bestemt Trygdekontorets nylige episode og hevnpornoparodi av treningsguruen Kari Jaquesson. Sistnevnte gikk inn for å politianmelde et klart personlig, og langt tydeligere overtramp, enn hva intervjuet med den svenske partlederen var.
Kringkastingsrådet vil om ikke så lenge, nærmere sagt 24. april, vurdere klagene. Jeg håper de ikke går videre med dette. Et underholdningsprogram som Skavlan bør sees på som som det det er, og ikke som målestokk for ytringsfriheten i seg selv.
Er man såpass “lettkrenket” så er det noe som heter fjernkontrollen.
