Foto: Derek Mindler
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
Støtten til fritidskort til barn og unge, et opprinnelig Krf-tiltak, fjernes av den nye Ap og Sp-regjeringen i det nye statsbudsjettet.
Ordningen skulle gi barn i fattige familier anledning til å delta i fritidsaktiviteter de ellers ikke ville hatt råd til.
Fritidskortet er et personlig gavekort på 1000 kr per halvår, som skal brukes til å betale medlemsavgift og kontingent for en eller flere faste fritidsaktiviteter. Inntil nå har mange barn og unge i lavinntektsfamilier benyttet seg godt av tiltaket.
Flere politikere har reagert på vedtaket, blant annet stortingsrepresentant Silje Hjemdal fra Fremskrittspartiet.
– 2000 kroner i tilskudd til fritidsaktiviteter er mye for mange og i en familie med 3 barn utgjør dette hele 6000 kr i året. Det er klart at mange nå vil kjenne på at man med Ap og Sp forventer at familiene skal betale alt selv. Det er det rett og slett ikke alle som har råd til, fortsetter Hjemdal.
Espen Andreas Hasle (KrF) raser mot vedtaket i Groruddalens Avis, og mener frafall i aktiviteter kan gi dårligere forebyggende arbeid opp mot ungdomskriminalitet.
– «Vanlige folk» er visst ikke unger på Grorud, uttalte han til avisen.
Kan gå utover innvandrerunge
Spesielt sistnevnte bør være noe som bekymrer. Fritidskort har sålangt vært en ordning som barn og unge fra innvandrerfamilier har hatt nytte av.
Nå som denne ryker kan dette igjen skape mer utenforskap. Og mer utenforskap kan slik KrFs Hasle antyder til, føre til mer kriminalitet blant ungdom.
En må nesten spørre seg om hvorvidt det er lurt å kutte ut tiltak kun på bakgrunn av politiske føringer. Fritidskortet har vært sårt tiltrengt for mange barn og unge, særlig i lavinntektsfamiliene i Oslo som vanligvis ikke vil ha råd til aktiviteter som blir dyrere år etter år.
Fritidsaktiviteter, enten det er idrett, kultur eller musikk, skaper tilhørighet til nærmiljø, og viktigst, en form for mestringsfølelse. For barn og unge som sliter med traumer fra flukt, enten de har kommet alene, eller med familie, er dette noe som ikke kan måles i kroner, selv om fokuset på lavinntekt er viktig. For det handler også om sosialisering, om å kunne skape broer i en by med økende økonomiske og kulturelle barrierer. Når unge fra ulike livssituasjoner møtes skaper det også mindre avstander. Vi trenger tilbud som bringer folk mer sammen, og paradoksalt nok var det et tiltak fra forrige borgerlige regjering som var med på å skape denne sosiale brobyggingen.
Å spare 300 millioner på statsbudsjettet ved å fase ut et tiltak fra den forrige regjeringen vil sees som hensiktsmessig, om man eventuelt skulle komme med et tilbud som erstatter og eventuelt bedrer situasjonen til de mange lavinntektsfamiliene som nå mister adgangen til viktige fritidsaktiviteter.
Her burde kulturminister Trettebergstuen fulgt i sin forgjenger Rajas spor, eller eventuelt sørge i tiden fremover for en fullgod ordning som erstatter en slik viktig brobygging. Vi har ingen flere unge å miste til utenforskapet.
