Foto: Marco Giumelli
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Forslaget er myntet på innvandrerforeldre som særlig i forbindelse med sommerferiemånedene ikke returnerer til skolestart.
Ministerens engasjement for minoritetsbarn er prisverdig. For det er problematisk at en del foreldre tar barna inn og ut av skolen uten å tenke på de langsiktige konsekvensene. Det kan hende at enkelte foreldre velger å bli lenger i hjemlandet når de først reiser dit, men om samme foreldre gjør det gjentatte ganger i løpet av grunnskolen, eller om dette er engangstilfeller, er uklart. Spørsmålet er om tiltaket ministeren foreslår, er det riktige virkemiddelet for å redusere lengre fravær fra skolen.
Les også: Hvorfor i helvete sendte du dattera di til Pakistan?
Dersom barnet har ugyldig fravær, kan det tyde på andre utfordringer i familien.
82 elever med lengre fravær
Ifølge statistikk som VG presenterer, var 82 elever borte i mer enn 50 dager i skoleåret 2013/2014. Dette er altså barn som har hatt ugyldig fravær. Men ser vi på antall norske barn, altså barn som er norske statsborgere og som bor i utlandet, vil vi få et helt annet tall. Bare ved de norske skolene i Spania er det flere hundre barn. Og slike skoler finnes både i England og Kypros.
Barn av bistandsarbeidere, misjonærer, norske arbeidstakere som jobber i andre land, korrespondenter, barn av diplomater og ambassadører vil ikke bli berørt av en eventuell lovendring. Disse gruppene har rett på barnetrygd selv om barna oppholder seg i utlandet fordi foreldre er medlemmer i folketrygden. Riktignok er det midlertidige opphold i utlandet Horne kommer til å stramme på. Ifølge lov om barnetrygd kan barn som har et midlertidig opphold i utlandet få barnetrygd siden barnet da fortsatt regnes som bosatt i Norge. Og barnetrygd i lokal valuta kan være mye penger.
Derfor er Horne på riktig ved med dette forslaget, men treffer ikke helt. For problemet her er at foreldre som tar barnet til lengre utenlandsopphold, ikke melder fra om dette til skolen. Dette er en større utfordring.
Bruk barnevernet!
Hvis myndighetene bare bruker kategorien “barn som oppholder seg i utlandet”, kan bildet man danner seg av problemet altså bli misvisende, for det finnes barn som går på norske skoler i utlandet. Myndighetene bør heller satse mer på å følge opp dem som ikke møter opp på skolen til skolestart. Det samme gjelder ved ugyldig fravær lenger enn en viss tid.
For å gjøre oppfølgingen mer effektiv bør barnevernet involveres mer. Dersom barnet har ugyldig fravær, kan det tyde på andre utfordringer i familien. Det trenger ikke nødvendigvis være omsorgssvikt, men at barnet kanskje har foreldre som ikke forstår de norske lovene, ikke snakker godt nok norsk, eller ikke samarbeider godt nok med skolen. For kommunikasjon med skolen er viktig. Dersom foreldre og skolen kommuniserer bra, og har et opplegg for barnet når det er borte, kan det kompensere for noe av den tapte skolegangen.
Lenke til illustrasjonsbildet.
