Foto: Arbeiderpartiet
- Lærer å bli leder - 31.07.2016
- På jobb da det smalt - 22.07.2016
- Et liv som uføretrygdet: kampen for tilværelsen - 29.02.2016
Bakgrunnen for debatten som nå foregår i landets medier om Tajiks ekteskap er blogginnlegget «Åpent brev til Hadia Tajik», som ble publisert på Human Rights Services nettsider den 13. mai. Innlegget er skrevet av en tidligere tvangsgiftet kvinne som kaller seg Jeanette. Hun har tidligere vært tilknyttet HRS og krever svar fra Hadia Tajik på en rekke spørsmål, blant annet:
“Er du fremdeles muslim ifølge Islamsk lov eller er du en vantro? Har mannen din konvertert? Kan vi da kalle det snikislamisering av Norge?”
La det være helt klart, politikere har også rett til privatliv. Og en politiker kan godt mene noe politisk som en selv ikke praktiserer. At Hadia Tadjik støtter muligheten for arrangerte ekteskap, samtidig som hun påpeker at tvangsekteskap er fullstendig uakseptabelt, er politikk. Hennes kjærlighetsliv er derimot privat.
Manglende likestilling i islam?
Så kan man ta den teologiske debatten rundt hvorvidt man som religiøs kan gifte seg med en ikke-troende, en helt legitim og ikke minst viktig debatt fordi den handler om retten til å velge. Men her må en holde tunga rett i munnen. Ettersom Human Rights Service (HRS) ved flere anledninger har forfektet at islam er en “totalitær ideologi”, og ikke en religion, er det vanskelig å i det hele tatt imøtegå deres argumentasjon. Landets mange islamforskere, teologer og praktiserende muslimer er nok et langt bedre alternativ for å forstå dagens islam i Norge og verden.
Som landets mest erfarne islam-forsker mener Kari Vogt at det finnes progressivitet innenfor noen muslimske miljøer i Europa. Til tross for at tradisjonell religiøs lovgivning tilsier at en muslimsk mann kan gifte seg med en ikke-muslimsk kvinne, men at en muslimsk kvinne ikke kan gifte seg med en ikke-muslimsk mann, er det altså ikke alle som praktiserer dette. Dette er det tilsynelatende vanskelig for mange å forstå. Nei, da er det er enklere å mene at alle muslimer er fundamentalister, og de som ikke er det, er enten frafalne, eller så lurer de seg selv. Liberale muslimer ser ut til å ha falt ut av vokabularet – og virkelighetsforståelsen.
Tunnelsyn
Det er lett å stå på den ene siden å kritisere, men det fører ofte til at man ikke ser lengre enn sin egen nese. La oss for eksempel ta en titt på religiøs vigsel i Den norske kirke. Ifølge ekteskapsloven kan norske prester nekte å vie homofile par og Den norske kirke vedtok i fjor dette som praksis.
Mange vil synes dette er hårreisende, andre vil mene det er i tråd med hva religionen tilsier. Poenget er at slik er det innenfor de andre religionene også: Variasjon i religiøs praktisering og forståelse, der enkelte tolkninger og praksiser er langt mer konservative enn andre, er ikke en unik egenskap knyttet til én spesiell religion.
Spekulativ debatt
Debatten som nå har omkranset Hadia Tajik, igjen, er spekulativ. Da hun var kulturminister ble hennes nasjonalfølelse stilt spørsmålstegn ved, denne gangen er det ekteskapet. Ville en kristen politiker som giftet seg med en ateist bli spurt om det samme?
Debatter handler om å tørre å stille de vanskelig spørsmålene, men det handler like mye om hvem man stiller dem til og om man ønsker å lytte til det som blir fortalt.
