Foto: Fanney Antonsdottir
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
I sommer forskanset 20 mindreårige asylsøkere seg i en gymsal på mottaket på Lunner kommune i Hadeland. Flere titalls politifolk måtte til for å stanse opprøret. Bråket startet fordi asylsøkerne motsatte seg at en beboer, som politiet mente var over 18 år, skulle flyttes til en “voksenavdeling”.
I kjølvannet av opprøret lot ikke reaksjonene vente på seg. Karoline Steen Nylander, leder i Press, som er Redd Barnas ungdomsorganisasjon, mente de siktede etter opprøret på et asylmottak i Oppland først og fremst er barn og må behandles deretter. Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justis- og beredskapsdepartementet var på sin side klar på at opprøret ved asylmottaket ville få konsekvenser, blant annet ved at flere av ungdommene kunne bli sendt ut av landet.
Overreaksjon eller faktavurdering?
En svært vanskelig problemstilling med denne saken er omtalen av hendelsen. Når mindreårige kaster stein og begår hærverk, så er det en kriminell handling. I Norge har man tross alt en kriminell lavalder på 15 år, som gjelder både statsborgere og dem som søker asyl i landet. Men man skal være varsom når man karakteriserer barns handlinger. Voksne standarder er ikke nødvendigvis anvendbare.
En problemstilling som den sittende regjering imidlertid også må ta hensyn til, er om konsekvensene som statssekretær Kallmyr snakker om, vil ha livsfarlige konsekvenser for de ungdommene som var med på opprøret. I Norge har man en juridisk sedvane med å straffe unge lovbrytere mildt. Flere kommer fra land hvor de kan risikere livet ved en eventuell retur. Hvis vi har å gjøre med folk med et reelt beskyttelsesbehov, hvor de kommer fra land hvor de kan risikere livet ved en eventuell retur, så vil konsekvenser som utkastelse være utilbørlig.
Generalsekretær i LIM, Sylo Taraku, har ment løsningen må være å plassere EMA-søkere på ordinære mottak, sammen med voksne. Forslaget er radikalt og nyskapende. Argumentasjonen kan man skjønne. Unge i en svært sårbar posisjon trenger et godt “uformelt” og voksent fellesskap rundt seg.
– Erfaringsmessig har tilstedeværelse av barnefamilier en stabiliserende og positiv effekt på det sosiale miljøet på mottaket, sa han i et intervju med NRK denne sensommeren.
Flere enn noensinne
En forskningrapport , som ble gjort på oppdrag av UDI (Hilde Lidén, Ketil Eide, Knut Hidle, Ann-Christin Nilsen og Randi Wærdahl (2013)), fremhevet EMA-søkere som en særlig sårbar gruppe migranter. Rapporten drøftet levekår på boforhold, omsorg, helse, kosthold, tilgang til sosialt nettverk og aktivitetstilbud. Konklusjonen var blant annet at særlig livssituasjonen for de lengeværende som må forbedres og kommer med en rekke anbefalinger for å bedre forholdene for denne gruppen asylsøkere. Det foreslås å lovregulere mottaksforhold; etablere en uavhengig tilsynsordning; opprette basismottak og desentraliserte enheter, øke bemanning og kompetanse, innføre norm for bostandard; styrke omsorgsarbeidet for lengeværende beboere. Her er det altså mye å ta tak i.
For samtidig som situasjonen er alt annet enn tilfredstillende for det store flertallet, så kommer det stadig flere til Norge. Situasjonen i Syria, Afghanistan, Eritrea og flere andre land er verre enn noensinne, og tallenes tale fra Utlendingsdirektoratet (UDI) er soleklar. I år har 1357 EMA-søkere kommet til Norge, noe som er en økning på 111 prosent fra samme periode i fjor, da 642 asylbarn kom til landet
En trenger altså både is i magen og tiltaksvilje fra utlendingsmyndighetenes side. Og ikke minst må begge sider i den politiske debatten om EMA legge fra seg alarmisme og kriminaliseringstenkning som har preget innvandringsskeptikerne, og stakkarsliggjøring som har preget utspill fra innvandringsliberalerne.
Å være en EMA er hverken kriminelt, eller noe som skal bli gjenstand for følelseslogikk. Jo, unge EMA-er har usedvanlig stor tung bagasje med psykiske belastninger. Vi hører ofte om denne gruppen i negative nyhetsomtaler. Samtidig er dette også mennesker med livlyst og drømmer, som med hjelp, loven i hånd og et skikkelig tiltaksapparat vil kunne skaffe seg et godt liv i Norge. Her må politikerne kjenne sin besøkelsestid, for dette er ikke noe som går over natten. EMA-koden må knekkes.
