Foto: NRK P3
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
22. juli-drapsmannen vartet opp på gymsalen på Skien fengsel, hvor han holdt plakater som viste sitt ytterliggående budskap i saken om mulig prøveløslatelse.
Ti år har gått etter domsavsigelsen, og ABB kan ikke regne med hjelp fra aktoratet. I løpet av tiårsperioden har isolasjon og fengsel ikke gjort noe særlig med hans verdensanskuelse, men snarere gjort ham mer radikalisert.
Fokuset i vinklingen i mediene har også skiftet. Fra å fokusere på personen Breivik handler det nå om hvordan mediene håndterer rettsaken. Om hvordan saken skal dekkes på en måte som gjør det mulig slik at mediene ikke blir mikrofon for Breviks budskap.
Utfordringen er formidabel, og Dagbladet er et av mediene som har fått kritikk for å strømme Breiviks budskap videre. Bilder av ham kan brukes av likesinnede på nett, nettopp for å fremme ideologien.
Når er sensur rettmessig?
Ekstremisme-forsker Lars Gule har i ABC Nyheter støttet medier som strømmer forklaringen til Anders Behring Breivik og mener åpenhet er viktig i rettssaker.
VG og TV 2 har etterhvert begynt å kutte lydforbindelsen når de mener det er presseetisk riktig, mens andre kanaler vil benytte seg NTBs strømmesending, ifølge Medier 24. NRK ønsket i utgangspunktet å ikke sende levende bilder fra tingretten.
Til Klassekampen sier Gule at han mener det er problematisk at Breivik får spre sitt budskap. Samtidig synes forskeren det er viktig at rettssaken blir bredt og presist dekket.
– For meg er det springende punktet om terroristens tanker og holdninger blir gitt legitimitet, og jeg mener at en rettssal ikke er plattform som gir slik legitimitet.
Spørsmålet om rettmessig sensur i mediedekningen er svært viktig. I Norge finnes det 77 familier som vil se det som en sterk følelsesmessig belastning å se 22. juli-drapsmannens ansikt på TV, nett og forsider. Men på den andre siden har Breiviks ansikt vært nærmest uungåelig siden julidagen for ti år siden, som ideologisk og ansvarlig for terroren som rammet regjering, ungdomspolitikere og det norske samfunnet.
Ukritisk kontra kritisk fremvisning
Argumentet for fremvisningen av Breiviks syn er at det skal skje under en kritisk form, og at mediene ikke skal fungere som et mikrofonstativ.
For de etterlate er det sårt å se igjen den samme hatspredningen som førte til at ABB gjennomførte 22. juli-terroren fortsette å omgå den demokratiske diskursen. ABBs tankegods og manifest har blant annet også gitt ideologisk ballast til Christchurch-terroristen, Manhaus og flere andre.
I en tid hvor mange også har sittet isolert og båret på hat og konspirasjonstekning ligger det et mulig voldspotensiale ved å la Breiviks tanker komme ut uten samtidig kritikk. I et mediekontekst er det ikke bare fullt mulig å henvise til ideologien, uten at ABB eller likesinnede får legitimitet. Spesielt nå i en tid hvor det finnes potensiale for radikalisering på en måte som liberale demokratier aldri har måttet håndtere før.
Her har mediene selvsagt et ansvar med å gi en kritisk fremvisning, ikke minst med tanke på å motvirke propagandapotensialet. For det kan bli nærmest umulig for mediene å ikke kunne vise ABB i bildeformat eller sensurere ham vekk. Rettssaken handler nettopp om de voldelige handlingene han sto bak og følgene dette fikk for Norge, følger som fortsatt er gjeldende ti år etter terroren.
For mediene er det også viktig å vise frem at ABB ikke viser noen form for anger eller ideologisk skifte, selv om det vil bety å vise til vrangforestillingene hans, og de åpne sårene dette har ført.
For de etterlatte som lever med disse uhelede sårene har også interesse av at et åpent og demokratisk samfunn som vårt tar tak i ideologien, og hva det kan føre til.
