Foto: Claudio Castello
- Omkamp på Stortinget – Folk for Syria - 14.09.2015
Krigen i Syria er godt inne i sitt fjerde år. Mens Europa tidligere har sluppet unna med hjertesukk og fordømmelser, har krigens konsekvenser denne sommeren for alvor skylt inn på Europas strender, og tvunget oss til å ta situasjonen inn over oss. Sterke bilder av gummibåter fylt til randen av desperate mennesker på flukt over Middelhavet har fått den norske befolkningen til å bråvåkne og ta tak i det som er den største humanitære krisen i vår tid. I sosiale medier har nyoppstarta hjelpegrupper og private initiativ mobilisert tusener av nordmenn. Og dere, det norske folk, har stilt opp med medmenneskelighet og hjertevarme nok til alle flyktningene som har funnet veien hit.
Politikerne har på sin side valgt å stille seg på sidelinjen av denne dugnaden. De har stått på stedet hvil siden Stortingets Syria-forlik i juni, og enkelte har til og med aktivt gått inn for å sabotere dette forliket. Selv ikke de katastrofale lidelsene vi har vært vitne til de siste månedene har fått de folkevalgte til å gjøre mer. Stortingspolitikerne har bare blitt enig om å ønske 8000 kvoteflyktninger velkommen til Norge. Fordelt på 3 år betyr dette at landets 428 kommuner i snitt vil ta i mot 6,2 kvoteflyktninger hver per år. Dette er alt for få! Hver dag legger tusener av mennesker ut på flukt med et håp og en drøm om å en dag kunne leve et liv i fred og frihet, og langt flere enn 8000 av disse trenger vår hjelp. Basert på det engasjementet og den folkelige viljen vi ser nå er det tydelig at den norske befolkningen – folk flest – ønsker og er villige til å bidra mer og ta et større ansvar.
Dagens flyktningesituasjon er ekstraordinær. Ikke siden andre verdenskrig har Europa sett større flyktningestrømmer. Det er en utfordrende situasjon som krever mye av alle. Den krever mye av overnasjonale og internasjonale organisasjoner som FN og EU; av enkeltstater; av ideelle og frivillige organisasjoner, og den krever mye av oss som medmennesker. Så langt har FN vært handlingslammet og ute av stand til å få gjort noe med situasjonen i Syria. Men vi kan ikke legge hele ansvaret på FN. Dagens flyktningesituasjon er også en konsekvens av enkeltstaters utenrikspolitikk og mangel på handling når det trengs. Når det gjelder dette er heller ikke Norge uskyldig. Norsk våpeneksport og deltakelse i militære intervensjoner er også en medvirkende årsak til at så mange mennesker nå er på flukt. Det er på tide at de folkevalgte tar ansvar, og begynner å handle. Situasjonen krever nytenkning, og en vilje til å finne nye, gode løsninger. Regjeringen må tørre å se bort ifra avtaler og vedtak fattet på bakgrunn av en situasjon som ikke finnes lenger. Å avvise mennesker på flukt basert på kategoriske og feilaktige oppfatninger om kapasitet, ressurser og plass er uakseptabelt for et land som kaller seg selv en fredsnasjon!
Politikerne sier de vil bidra mer – i Syrias nærområder. Tiltak rettet mot flyktningene “der de er” er selvfølgelig også viktig – og dessuten rimeligere enn å ta i mot flere kvoteflyktninger her. Denne uken krevde derfor Norges 11 største humanitære organisasjoner at norske myndigheter bruker mer av neste års statsbudsjett på Syria og nærområdene. Men vi kommer ikke utenom det faktum at Syrias nærområder er fylt til randen av flyktninger. Kapasiteten er sprengt, og det vil den fortsette å være uavhengig av hvor mange pengegaver og politikere som sendes fra Norge. Å få dekka basisbehov i en teltleir er uansett en midlertidig løsning. Det handler om overlevelse, det er ikke et liv, og det er ihvertfall ikke noe å bygge en fremtid på. Å bidra økonomisk i nærområdene fritar oss ikke fra vårt ansvar til å stille opp på hjemmebane. Men det ene utelukker ikke det andre!
Tidligere var det bare partiene helt til høyre som forsøkte å skremme oss fra å ta i mot flere kvoteflyktninger med scenarioer om strømmer av asylsøkere i retning Norge. Men nå slenger også Jonas Gahr Støre seg på trenden, og argumenterer mot en økning fordi det «er ingen god løsning å si kom hit alle sammen». Men kjære Støre: når vi vet at Tyskland og Sverige innvilger permanent opphold til alle Syria-flyktninger mens Norge kan friste med uverdige forhold på PU på Tøyen, er det verken gitt at Norge er førstevalget eller at det er her de ender! Flesteparten av flyktningene som kommer til Europa havner i land med en langt rausere flyktning- og asylpolitikk enn hva vi har. At vi kommer til å se en økning i asylsøkere også her i landet, hersker det liten tvil om, men Norge bør også tilby asyl til krigsflyktninger som nå er stuet sammen på overfylte mottak i Syrias nærområder. Det handler ikke om å si “kom hit alle sammen”, men om å ta VÅR del av ansvaret! Vi har ressurser nok til å slutte å snakke om et “enten-eller”, og heller handle ut i fra et “både-og”! Vi har plass, råd, kapasitet og folkevilje til å bidra både i nærområdene og på hjemmebane – det eneste vi mangler er den politiske viljen!
Om to dager er valgkampen over, og flyktningkatastrofen kommer antakelig etter hvert til å miste medienes interesse. Da er det spesielt viktig at vi ikke lar vårt engasjement forsvinne av den grunn. Vi må ta vare på den hjertevarmen og åpenheten vi har vist de siste ukene med oss også fremover, og skape det om til et vedvarende engasjement som kan gjøre en forskjell på lengre sikt. Refugees Welcome to Norway-gruppen på facebook teller nå 85 000. Da er det politikere og sivilsamfunns ansvar å skape kanaler hvor dette engasjementet kan fortsette å få utløp både humanitært, menneskelig, men også i høyeste grad politisk.
Det som er viktig nå er at vi kan skape strukturer hvor vi kan omforme vårt engasjement til en fredspolitikk Norge kan være stolt av.
Vi krever:
1 Refugees Welcome to Norway må få økonomisk hjelp til etablering av en demokratisk organisasjon som på lengre sikt kan ivareta det massive engasjementet, og det bør gjøres rom for at deler av denne organisasjonen også kan jobbe politisk.
2 I dag preges flyktningedebatten av mangel på kommunikasjon mellom politikere og store humanitære aktører på den ene siden, og folk flest på den andre. Vi må her få på plass en tettere dialog og samarbeid for å omgjøre folkets handlekraft og solidaritet til politisk påvirkning og praksis.
3 Vi krever en direkte og utvetydig beskjed – her og nå – fra partilederne om hvilke skritt de skal ta for å revidere Syriavedtaket. Og vi krever at de gjør alt de kan for å fatte et vedtak som gjenspeiler det folkelige engasjementet vi ser her i dag!
Takk til flyktningene som har åpnet øynene våre og vist oss hva slags verden vi lever i – og takk til alle dere i Norge som er villig til gjøre noe med det!
Opprinnelig publisert på Langemyr Bryns Facebook-side. Lagt ut og republisert i sin helhet på utrop.no med hennes fulle godkjenning.
