- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Når jeg tidligere i dag leste Dagens lederartikkel av Vebjørn Selbekk, tittulert Islamister og islamkritikere kunne jeg ikke gjøre annet enn å riste på hodet. Og ikke av redaktørpennene til Selbekk, men heller av situasjonsbeskrivelsen i artikkelen.
Kuben skaper igjen kontrovers. For samtidig som man retter sterke pekefingre internt til en egen ansatt som Pegida-leder Max Hermansen, så varter man å score selvmål i særklasse. Selvmålet er invitasjonen av islamistpredikanten Kamal El-Mekki.
El-Mekki, som bor i USA, men har opprinnelse fra Sudan, er en svært omstridt figur. Nettstedet til Al-Maghrib Institute beskriver ham som “svært karismatisk” og som “mannen med sort belte i dawah” (jour. anm. islam-misjonering). Kritikere kaller ham rett ut for en hatpredikant, og vist blant annet til forelesninger hvor han angivelig støtter drap på frafalne og hudud-straffer (herunder piskeslag). Tidligere i år skapte hans besøk i Irlands presitisjefylte Trinity Collge sterk debatt, mens svensk LO satte foten ned i juni i år, da El-Mekki ble invitert til å tale i Folkets Hus i Stockholmsdrabantbyen Rinkeby, og stoppet eventen.
Forvirrende signaler
For en skole som Kuben, som ikke bare er en av Norges største mangfoldige møteplasser, men også en av Norges største utdanningssteder, er dette et hodebry.
Signalene man sender er forvirrende. På den ene siden tar man tak i sterk islamkritisk retorikk, mens man samtidig strekker ut hånden til en hardbarket islamistisk predikant. Hvis man tror det å invitere folk som El-Mekki vil skape mer aksept for det flerkulturelle så er det å tro på julenissen. El-Mekkis synspunkter skaper avstand, ikke aksept og forståelse. Hans taler vil skape mer rasisme og islamfiendtlighet blant en ikke-muslimsk majoritet og mer “confirmation bias” og konspiranoisk tankegang blant enkelte muslimer i Norge.
Lyspunktet Humera
Senere i dag kontrer tenketanken Minotenk med besøket av den amerikansk-pakistanske brobyggeren Humera Khan. I likhet med El-Mekki har hun opprinnelse fra den muslimske verden, men der stopper det. For der førstnevnte snakker om “kuffar” og om å segregere seg vekk fra disse, har Khan i årevis drevet med anti-ekstremismearbeid gjennom sin organisasjon Muflehun. Svovelprekenet erstattes med ordene “oss” og “universelle verdier”.
Folk som Khan som motpille til ideologien til El-Mekki og hans like kommer til å bli stadig viktigere, tenker jeg. Å være ung og muslim er allerede utfordrende nok for ganske mange. Khan gir ofte de positive svarene og impulsene på de mange vanskelige spørsmålene man stiller seg om egen identitet. Khan tar også for seg de vanskelige spørsmålene, blant annet om hva man skal gjøre for å reintegrere hjemvendte jihadfarere.
En må rett og slett spørre seg om det er lyspunktene fremfor mørkekreftene skolene og høgskolene her hjemme må se på når man inviterer foredragsholdere? Å gi en hånd til de mer ytterliggående politiske og religiøse sympatier, selv i ytringsfrihetens navn, kan ofte få en motsatt effekt. Nemlig at de tar hele armen.
Fotnote: Kommentarkronikken ble skrevet og forfattet før intiativtakeren Norges Unge Muslimer (NUM) besluttet å kansellere foredraget som skulle holdes av Kamal på Kuben videregående skole.