Foto: Claudio Castello
- Utakknemlige drittsekker - 14.11.2015
Slutt å kommentere tabloide nyheter! Prat om en bok, legg ut bilder av maten din og fjellturen, prat fotball, prat sminke, men la vær’ å falle for billige mediatriks.
Nyheter og medier i dag er programmert etter et mandat: Å få deg til å kommentere det de sier. De prøver ikke å være opplysende, bare provoserende. De juger, forklarer ufullstendig, fokuserer på drama, de er flinke til å fange deg.. alt.. for å suge ut av deg din indre ro. Vær på vakt over alt du ser i nyhetene, tenk to ganger. Deres agenda er ikke engang å forme din politiske holdning, men å få deg til å klikke og klikke, dele og kommentere, til de grader at det skader din pyskiske helse. Jeg skulle gjerne sagt: “del og kommentér og spre bare tekster som er virkelig smarte”, men faktumet er at du og jeg lar oss rive med våre kognitive feilslutninger og syns at ting er smarte når de i virkeligheten er veldig dumme.
De fleste gidder ikke en gang å lese mer enn teksten under bildet og overskriften. Dette er for eksempel avsnitt fire i denne teksten, men mange har sluttet å lese etter avsnitt en. Ikke du. Det betyr naturligvis at du har større evne til oppmerksomhet enn de som har gitt opp etter avsnitt en. Du er sannsynligvis smartere enn dem, og derfor er du kvalifisert til å høre en hemmelighet. Her kommer den:
Legg merke hvordan avsnitt fire får deg til å føle deg kul og smart. Det er nemlig bare juks.
Men så, siden avsnitt fem refererte til en innebygd kognitiv felle i egen tekst, så er du litt fornærmet og dermed i tvil på hva du syns om trikset er teit eller kult. Heldigvis, tvilen forsvinner i løpet av neste avsnitt.
Fordi nå.. i avsnitt sju, bare to avsnitt senere, har du rukket å mene at avsnitt fire ikke gjaldt deg, men bare de andre. Nettopp du ble ikke lurt til å tro at du er smartere enn de andre. Det er fordi du er smartere enn andre.
Vel, hemmeligheten bak det å være virkelig smart er å skjønne at man ikke er så mye mer smart enn de andre. Man er nemlig akkurat like dum som dem, hvis ikke enda dummere. (fritt etter Sokrates)
Lørdag for en uke siden hadde jeg altså konsert på Riksscenen i Oslo. Ut i tredje låt begynte jeg å bable om takknemlighet. Etterpå får jeg vite hvor kult at jeg er aktuell. Det viser seg at medier for tiden florerer med nyheter om utakknemlige drittsekker som fikk alt de ba om, men er fortsatt ikke fornøyd med det. Høres ut som folk flest spør du meg. Jeg mente ikke å være aktuell altså, det glapp.
I dag googlet jeg derfor: “Utakknemlige …”, og fikk opp maaange, maaange kommentarer fra folk som mener masse dritt om dem som er utakknemlig. Så skjønte jeg at det betydde ingenting siden søkekriteriet “utakknemlige ….” ba om det, og jeg redigerte det til: “misfornøyde …” . Jeg fikk opp det samme, få eller ingen kommentarer ved “De utakknemlige” selv. Så gravde jeg mer og fant en halv million kommentarer, VG som som siterer en Frp politikers tanker, folk som siterer VG, folk som siterer folk, men lite, om ingen… fakta om hva som egentlig lå til grunn for all den enorme utakknemligheten.
Jeg er altså helt med på at bølingen ikke-navngitte pøbler er bare utakknemlige drittsekker som fortjener å bli satt på plass, men det som bekymrer meg mer er hvordan i all verden føler folk seg kompetent til å kommentere kommentarer som kommenterer ting som de ikke vet noe om?
Det siste var et retorisk spørsmål. Svaret er at folk sliter med å forholde seg til sine kognitive feilslutninger og tror at de ikke trenger fakta for å ha en mening.
Dette er avsnitt tretten. Legg merke hvordan jeg i avsnitt elleve bygde opp en drama-ballong, men sprakk den i avsnitt tolv. Kunsten i dramaturgi er å stoppe etter avsnitt elleve og slette avsnitt tolv og tretten. Da hadde jeg klart å fange idioten i deg til å føle min liksomfrustrasjon. Men… whattafuck! La meg være idioten.
Altså.. om noe, les Wikipedia. Men, ikke gidd å dele Wiki-artikler på facebook. Det har jeg prøvd, og du får i snitt to likes per artikkel. Det som skjer da er at facebook registrer deg i systemet som: “Et veldig veldig kjedelig menneske som folk flest ikke “liker”. Neste gang hun skriver noe, så viser vi det til bare de to som “lika” det sist.”. Og før du vet ordet av det har dere tre en liten wikipedia-ghetto på gang og er fullstendig omskjært fra resten av verden.
En kort kommentar om hva Wikipedia sier om “kommentar”:
*Kommentar – “bemerkning som uttrykker en holdning til en aktuell uttalelse”
**Egentlig stod det: “… holdning til en aktuell HENDELSE ELLER uttalelse”, men jeg slettet “hendelse” for å få mer dramatisk effekt. Kult?
Når det gjelder takknemlighet i seg selv, så håper jeg at alle vet at nettopp det er en av de viktigste verdiene i livet. Kunnskap om takknemlighet til Gud, Allah, mamma, pappa, trærne og biene for at vi finnes, i god balanse mellom anstrengt og uanstrengt takknemlighet. Les deg blind på det, og ikke spill bort livsvisdom på å kommentere kommentarer i tabloid media!
Det er bare folk som er utakknemlige til livet som henger seg opp i andres utakknemlighet.
Så der!
PS: Boooring!
Opprinnelig publisert i Dunderovics egen blogg. Republisert i sin helhet på utrop.no med tekstforfatterens godkjennelse.
