- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Raja var ingen offentlig person, men ble kåret til Årets Osloborger fordi han hadde vært frivillig og hjulpet asylsøkerne om natta når offentlig hjelp ikke var tilgjengelig. Etter hvert kom det fram at han var tidligere dømt for å ha brutt loven. Han hadde også uttalt seg fordomsfullt om homofile, og støttet konspirasjonsteorier knyttet til 11. september. Dette fikk han sterk kritikk for, og noen mente til og med at han burde fratas prisen. Senere skrev han en kronikk i VG hvor han beklaget og tok avstand fra deler av meningene sine.
– Bør det være forbudt for barneskoleelever å gå med hijab, spurte Harald Stanghelle da Hadia Tajik var i dobbeltintervju i Aftenposten TV sammen med Hege Storhaug (HRS). – Ja, jeg vil si det, fordi det er en seksualisering av unger, svarte Tajik og skapte het diskusjon i etterkant. Men ikke lenge etterpå skrev hun et debattinnlegg i Aftenposten hvor hun understreket at forbud ikke er løsningen på alt. Nå hevdet hun at det holdt med tydelige spilleregler for barneskolen hvor rektor fikk “et klart mandat for samtalene med foreldrene”.
Tajiks medienederlag
Moshan Raja er ingen politiker, han hadde ingen erfaring med å håndtere medier før det stormet rundt ham. Men Tajik derimot har lang erfaring med mediene, ikke bare som intervjuobjekt, men også som journalist. Hun er å anse som en dreven politiker, likevel uttalte hun noe hun gikk tilbake på. Jeg er ingen omdømmeekspert, men med den medieerfaringen jeg har, vurderer jeg at dette er Tajik sitt største medie-nederlag hittil i hennes karriere. Det at hun trakk tilbake forbudsforslaget reiser en del spørsmål. Lot hun seg rive med i intervjusituasjonen på TV? Konformitet? Hvis hun faktisk mente det hun sa til Aftenposten TV, hvorfor går hun tilbake på det senere? Taklet hun ikke kritikken, lot hun seg presse av venstresidas kritikk? Hva sier det så fall om henne som politiker?
Hvis det å ikke akseptere homofili er ensbetydende med islamisme, så er omtrent halvparten av nordmenn islamister.
Dette er ikke første gang Tajik har kommet i søkelyset knyttet til hijab. Da hun var politisk rådgiver i Justisdepartementet, ble det reist spørsmål om daværende statssekretær Astrid Aas Hansen og Tajik “på egen hånd hadde tatt beslutningen om å tillate hijab i politiet” (NRK Dagsrevyen 18.02.2010). Det stormet rundt Tajik, men hun kom seg helskinnet ut av striden. Etter så mange år i politikken, etter så mye fokus på hijab, hvorfor hadde ikke Tajik et avklart og tydelig standpunkt om saken?
Aftenpostens silkehanske
I den nyeste hijabdebatten har Tajik rodd seg vekk som best hun kunne, godt hjulpet av blant Aftenposten og Storhaug & Co, som ble tause. Istedet for å la seg intervjue av Aftenposten, hvor hun kunne bli stilt kritiske spørsmål, valgte Tajik å skrive innlegg. Og ingen medier fulgte opp med nye spørsmål. Storhaug og hennes allierte var tause da Tajik trakk tilbake forslaget om forbud.
Moshan Raja ble en interessant person å lese om. Det er ingen tvil om at hans innlegg om homofile var fordomsfulle, og til og med kan oppfattes som hatske. Og konspirasjoner om 11. september og angrepet i Paris er usmakelige. Jeg støtter ikke noe av dette og tar avstand fra slike fremstillinger. Men det som var interessant, er at han representerte mannen i gata. Den gjennomsnittlige norskmuslimen. Og hvordan er en gjennomsnittlig norskmuslim? Han skriver og snakker norsk, har jobb, familie, deltar i frivillig arbeid, osv, og kan derfor ansees som integrert. Dessuten stilte Raja seg lagelig til for hugg i alle medier. Han stilte opp og svarte på alle spørsmål.
Hvis det å ikke akseptere homofili er ensbetydende med islamsime, så er omtrent halvparten av nordmenn islamister. Ja, forskning fra så sent som i 2013 viser at 40 prosent av nordmenn synes sex mellom to menn er feil. Til og med nåværende integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) sa på landsmøtet i 2009 at hun var stolt av partiet sitt, som hadde stemt mot felles ekteskapslov. Hun var altså stolt av å være for et lovverk som diskriminerte homofile. Raja har beklaget at han såret homofile. Jeg har ikke hørt noe fra Listhaug.