Foto: Justis- og beredskapsdepartementet
16. desember i fjor fikk Norge en helt ny minister med eget ansvar for innvandrings- og integreringsfeltet. Hun heter Sylvi Listhaug, tilhører Frp, er 38 år gammel og har bakgrunn fra en gård på Sunnmøre. Listhaug har gjennom sin politiske karriere som byråd for velferd og sosiale tjenester i Oslo (2006-2010), byråd for eldre og helse (2010-2012) og som landbruks- og matminister (2013-2015) vist ideologisk og retorisk slagkraft, men også evne til å få gjennomført praktisk politikk.
Listhaug har vært omstridt fra dag én i sin nye jobb. Allerede dagen hun tiltrådte, ble hun omtalt som «farlig» av kommentator Martine Aurdal i Dagbladet. De populistiske spissformuleringene har da heller ikke latt vente på seg. Listhaug gjorde seg bemerket med begrepet «godhetstyrani» allerede før hun overtok innvandringspolitikken. I romjula uttalte hun at innvandrere ikke kan forvente å bli båret inn i Norge på «gullstol». Formuleringene har ført til skrekkblandet fryd blant politiske kommentatorer og stort sett bare skrekk hos politiske motstandere.
Sylvi Listhaug var også raskt ute med konkrete forslag til tiltak, innstramninger og nye regler for å bremse innvandringen til Norge, da særlig antallet asylsøkere. Rett før nyttår presenterte hun en lang liste med endringer. Men forslagene ble møtt med tung kritikk av eksperter, organisasjoner på asyl- og innvandringsfeltet og politiske motstandere, men også fra regjeringens støttepartier.
Utrop forventer en konstruktiv statsråd som prioriterer å lytte til aktørene på feltet.
Venstres Guri Melby uttalte for eksempel til NRK radio at en del av Listhaugs forslag var basert på «fordommer» og henviste til at Listhaug synes å omfavne teorien om «ankerbarn», altså at mange av de asylbarna som kommer til Norge i virkeligheten er sendt av sine foreldre, som senere søker om familiegjenforening med barna. Melby viste til at statistikk om familiegjenforening ikke synes å støtte denne teorien.
Juridiske eksperter mente Listhaug forslag var lite gjennomtenkte. Jusprofessor Mads Andenæs ved UiO brukte sterke ord om statsråden overfor Dagbladet.
– Her har statsråden enten ikke søkt juridisk råd eller ikke fulgt dem. Det er ikke tvil om at flere av tiltakene som er foreslått er folkerettsstridige. Ikke bare det, de er også umenneskelige, sa Andenæs til avisen.
Utrop er spent på hva den nye statsråden kan få til. Listhaug har lite erfaring med innvandrings- og integreringspolitikk. Hennes handlekraft kan likevel veie opp for dette. Mange har uttrykt bekymring for at hun i sin iver etter å stramme inn vil gjøre integreringen vanskeligere. Tar vi imidlertid i betraktning at Frp har hatt ansvaret for både innvandring og integrering siden starten på regjeringsperioden, kan det se noe lysere ut. Statsrådene disiplineres gjerne når de møter byråkratiet og virkeligheten ute i kommunene.
Utrop forventer en konstruktiv statsråd som prioriterer å lytte til aktørene på feltet. Dersom hun velger konfrontasjon og å overkjøre viktige interesser, slik hun har blitt beskyldt for i sin tid som landbruksminister, vil hun derimot kunne bli en politiker som forverrer integreringen i lang tid fremover. Mangeårig forsker på asylfeltet Jan-Paul Brekke var inne på dette da han kommenterte Listhaugs forslag overfor VG i romjulen:
– Det stilles krav, og så håper man at det virker både avskrekkende og motiverende. Samtidig tar man en viss sjanse, fordi innstrammingene også kan gjøre integreringen vanskeligere. Hvis kravene som stilles blir uoppnåelige for en del asylsøkere, vil de kunne ende opp med å bli dyrere for samfunnet enn hvis de hadde hatt mer trygghet fra starten av.
