- Hvis jeg var en annen - 05.07.2013
Jeg setter meg på t-banen og hører på musikk. Jeg håper at ikke noen setter seg rett foran meg, for jeg orker ikke å se på trynet deres så tidlig om morgen. Klokka er jo bare syv. Alle er trøtte og gretne, og øynene deres er halvåpne. Det er jo også typisk å feste dagen før man skal på jobb, ikke sant. Nå kommer det en og setter seg rett foran meg, som om andre plasser ikke er ledig akkurat nå. Det er jo bare andre stasjon, og halve t- banen er ledig.
Brun babe og blondt halvlangt hår, smalt ansikt, fine lyseblå øyne, men for mye maskara, som gjør at øynene ligner på mus, ikke så brun og ikke så blek hudfarge. Setter seg foran meg. Ansiktet er nøytralisert med brunkrem, og sminken er nokså grei. Herregud, hun trenger ikke å bruke to tonn med foundation og pudder, hun hadde sett naturlig fin ut uten. Sexy klær og gjennomsiktig tights. Hun er en bombe, ville gutter ha tenkt.
Tenk om jeg var som henne, ville jeg se mer eller mindre sexy ut? Jeg lurer på hvor mange hun har knullet og vært sammen med, siden hun prøver å være så pen. Neh, jeg vil ikke være som henne. Nei, jeg er ikke forelsket i henne, jeg er da ikke lesbe. Jeg tenker bare på hvordan hun hadde sett ut naturlig om hun ikke hadde pimpet seg opp så mye. Kanskje hun er gift eller har barn, men hun ser så ung ut, tjuefem eller tjueseks år.
Jeg lurer på hvor mange hun har knullet og vært sammen med, siden hun prøver å være så pen.
Unge ”pene” typiske pakistanske jenter kommer inn på t-banen. De har så mye å snakke om, men 99 prosent er bare sladder. De kunne laget et eget tv-program der de kunne snakke dritt om andre. De ser ikke på seg selv, men gjør heller narr av andre. Hør på det språket de snakker ” …hu bitchen klorte meg, hu skal faen meg angre på at hu rørte meg… “Fatima ro deg ned – hvorfor skal jeg roe meg ned? det er hu, hu ringer Ali, du skulle ha hørt henne hva hu sa om meg…” Bla, bla, som om det var interessant å snakke om, vet hun ikke hvor hun er nå? Hun tror kanskje hun er i Pakistan.
Uffa meg, jeg blir gal av å høre på dem. De føler de er kule når de får skreket ut. Hun ene har veldig tynne øyebryn. Er det mote nå for tiden, eller? Det kledde henne ikke helt, men hvorfor er hun slik da? Tenk om jeg var som henne? Nei, takk. Hun andre hadde store somaliske lepper, hun vil bare ikke innrømme det, hun tredje, vollah, hu er schpa osv.
Pakistanske gutter er ikke verst, de heller. På andre siden av døra står en del pakistanske gutter. De liker å kle seg ut som hane. Håret er fikset som en hanesveis og ring i ørene. De kunne hatt ring i nesa også, men prøver de å være jenter? Er kjønn blitt så viktig å utrykke? Kule sko, saggebukser, og vi kan til å med se den rosa bokseren til en av guttene. Tenk om jeg var en av dem.
Det morsomste er å få med seg hva de snakker om. For det meste snakker de om bare andre gutter, jenter og Bollywoodstjernene. Bollywoodstjernene er deres idoler. ”Hei, skjer’a bror, hva har skjedd med deg, ska møte kæber eller? Du ser ut som Shahruk Khan jo!” Den andre svarer: “Ikke no bror, dama mi gikk fra meg, hvordan skal jeg gjøre henne glad…?”
Én etter én tester jeg om jeg kunne vært en annen, men tror ikke det hadde passet meg å være dem likevel.
Endelig går de av, sammen med tullballet sitt. Worria, en ny dame setter seg ved siden av meg. ”Raggii ma adigaa ka harayee, runtii ma anigaa ka baqayee…” Å, nei, nå begynner det! Det er ringetonen. Den sier mye om hvem hun er. ”Allo, Salamoleikum, ana waha bio..” Jeg må bare sette opp volumet høyere på mp3’en min.
Ikke glem, chippere, lankere, indere, amerikanerne, norske, russere, polakker, wollah hele jorden som har sittet på t-banen. De er da ikke annerledes. Det hadde vært så fint hvis bare alle kunne tenke litt før de angrep hverandre. De fleste ser bare én side, og det er bare negative sider de først tenker på. Er det ikke slik at vi har en høyre og en venstre side av hjernen vår som vi kan bruke? Hjerte som kan føle og gjøre noe med det?
Jeg sitter og tenker hva andre tenker om meg.
