Foto: Alyssa L. Miller
- Hvilken nasjon skal lede de muslimske landene? - 16.01.2020
- Tyrkias kulturelle ekspansjon med grener til Norge - 18.11.2019
- Savner ikke Iran så mye, men er enormt nysgjerrig - 07.10.2019
Hvorfor er vi så overrasket over at menn fra samfunn med et nedverdigende kvinnesyn føler at det er greit å antaste kvinner? Vi må da forstå at det finnes kulturforskjeller, og disse forskjellene må vi ta hensyn til. dersom de i noen tilfeller skulle bryte med våre normer og regler, er det bedre å forsøke å begrave det, eller innta en mer offensiv holdning og skylde på offeret. Er det virkelig slik vi vil ha det?
Vil vi virkelig ha det slik at kultur trumfer alt, ja til og med de demokratiske prinsippene som generasjoner før oss har jobbet hardt for. Det er ikke slik at man skal skjære alle menn fra muslimske land over én kam. Jeg er selv fra regionen og har et relativt avslappet forhold til likestilling og kvinner. Ja, hjemme hos oss hender det til og med at jeg tar oppvasken, og jeg har hørt at noen av mine etniske kamerater gjør det samme.
Men fra spøk til alvor. Kvinnesynet i mange muslimske land er mildt sagt noe annerledes enn det vi er vant med i Vesten. Kvinner skal som kjent helst dekke seg til med en eller annen form for heldekkende plagg, de skal eskorteres av en mannlig slektning når de beveger seg på utsiden av huset og de skal være beskjedene for ikke å vekke mannens ustyrlige lyster. Kvinner som har levd i Midtøsten og Nord-Afrika har smertelig fått erfare dette. Flere vestlige kvinner jeg kjenner som har oppholdt seg i denne regionene har opplevd slike krenkelser. En av de mer alvorlige historiene jeg har blitt fortalt stammer fra Syria. En kvinnelig bekjent på pilegrimsreise i Syria ble tilnærmet av en gruppe menn som mente at hun var prostituert fordi hun reiste alene. En annen bekjent ble åpenlyst befølt på gatene i Kairo kun fordi hun hadde vestlig utseende og var vestlig antrukket. I en iransk dokumentar fra 2008 forteller afghanske kvinner om voldtekter og regelmessig mishandling uten at de kan fortelle om dette til noen i frykt for represalier.
Vi kan ikke stikke hodet i sanden og tro at ikke noen av mennene som kommer representerer slike holdninger. Ved å bortforklare, skjule eller legge skylden på kvinnene skaper vi grobunn for nettopp den rasismen vi ønsker å unngå. Holdninger og handlinger som ikke er forenelig med de vestlige verdiene må opp og frem i lyset hvor vi kan debattere dem og forhåpentligvis skape endring. Det er én ting å forsøke å forstå det kontekstuelle rundt holdninger og handlinger, en annen ting er å stilltiende akseptere at en dyrebar verdi som likestilling mellom menn og kvinner raseres i frykt for å stigmatisere eller bli kalt rasist.
Jeg er ikke i tvil om at de fleste menn som kommer, forstår at man ikke kan gå rundt å ta på kvinner etter eget forgodtbefinnende. Samtidig tror jeg at for å forebygge og innta en proaktiv holdning må det iverksettes tiltak. Politiet bør prioritere å besøke asylmottak og informere om hvilke lover og regler som gjelder, samt om kvinners rettigheter. Samtidig kan du og jeg gjøre en jobb gjennom hverdagsintegreringen. Det gjelder ikke bare å invitere de nye, eksotiske hjem til middag eller ta en kopp te. Vi må også klart og tydelig, på en ordentlig måte fortelle hvilke normer og verdier som Norge ønsker å beholde. Det blir problematisk når vi aksepterer uønskede holdninger og handlinger fordi det er kulturelt betinget. Som Bredal har skrevet, ingen praksis eller verdi kan få respekt kun fordi det er kultur.
Opprinnelig lagt ut på Farahmands blogg. Gjengitt i sin helhet etter avtale med forfatteren på utrop.no.
