Foto: Fanney Antonsdóttir
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Terroren i Belgia tvinger oss igjen til å se på hvordan moskeer er organisert, finansiert og forvaltes i Norge og ellers i Europa. Flere medieoppslag tyder på at Brussel er sentrum for radikal islam, og har vært det i mange år. Saudi-Arabias rolle trekkes frem som en viktig årsak til utbredelsen av salafist-retningen innen islam, som tar til orde for en fundamentalistisk tolkning av Koranen og hadith (beretninger om og av profeten Mohammed). Hvordan er situasjonen i Norge?
Avisen Utrop er godt i gang med en kartlegging av moskemiljøene i Oslo. Foreløpig resultat tyder på at et flertall av moskeene er lukket for pressen, forskere og mest sannsynlig også for myndighetene. Likevel har vi gjennom ulike kilder klart å sette sammen noen puslebrikker som gir oss et bilde av hvilken retning innen islam de følger, hvem som finansierer bygging av moskeene, hvor imamene er utdannet, hvem som utpeker imamer og hvilke andre aktiviteter moskeene driver med og som er av betydning for integreringen av norske muslimer.
Lite integreringsfokus
Et mindretall av moskeene og deres underliggende aktiviteter er høyst verdifulle for Norge og integreringen av unge norske muslimer. Rabita-moskeen kan nevnes som et eksempel. De har kultur for være åpne, og legger seg på en linje som gjør det lettere for unge norske muslimer å finne en balanse i en ellers kaotisk identitetstilværelse. På spørsmål om hvordan de ser på homofili, svarer de at det ifølge Koranen er forbudt, men samtidig at det er en sak mellom den enkelte og Gud. Dermed åpner de for personlige tolkninger av Koranen, noe som står i sterk motsetning til konservativ tolkning av islam hvor det bare er de lærde som kan tolke, og deres tolkning ikke kan motsies av vanlige muslimer eller utsettes for rasjonell kritikk.
Når Saudi-Arabia gir deg 1 million euro med den ene hånden, gir de deg med den andre en liste over hva som må sies, og hva som ikke må sies.
Moskeene er viktige institusjoner for muslimer. Norskmuslimer går mer i moskeen i Norge enn i hjemlandet. Moskeene fungerer som møteplasser, reduserer sosial isolasjon hos eldre, ensomme, og øker trivselen. Det handler om tilhørighet og en trygg havn for den muslimske identiteten. Moskeene driver også med aktiviteter som overlapper med skolen, de gir leksehjelp, språkopplæring, fritidsaktiviteter og mange flere aktiviteter som letter integreringen. Dessverre er det kun tre av de 12 moskeene vi har kartlagt i Oslo som kommer positivt. Majoriteten av moskeene har ideologi, aktiviteter, organisering og finansiering som enten er udemokratiske, bryter med norsk lov, menneskerettigheter eller er ultrakonservative i synet på homofili, utroskap og kvinnens stilling i samfunnet. I Oslo er det registrert 37 moskeer.
En navngitt moské i Oslo tillater kun menn medlemskap og dermed adgang til moskeen og bryter dermed med norsk lov, men får likevel statsstøtte. En annen moské sier i et intervju med Utrops forsker at imamen ved moskeen blir valgt av landets ambassade. En tredje moské anklages for å drive med spionasje for utenlandsk etterretning. En fjerde moské i Oslo er under innflytelse av et politisk parti i Pakistan. En femte moské har et styre og en styreleder som ikke velges av en generalforsamling, altså ikke demokratisk, men som får statsstøtte. Og det finnes flere andre forhold som Utrop har avdekket som kan betegnes som kritikkverdige. Mest foruroligende er aktiviteter rettet mot barn i moskeer som følger konservative tolkninger av Koranen og som har imamer utdannet i Saudi-Arabia. Mange ressurssvake foreldre sender barna på Koranskolen eller til leksehjelp fordi det er gratis, i motsetning til SFO/aktivitetsskole, som koster penger.
Finanseringen av moskeene
Et ømfintlig punkt er finansiering av moskebygg. Når en menighet som har knapt 4000 betalende medlemmer klarer å finansiere et moskebygg til 75 millioner kroner, er det nærliggende å tro at utenlandske aktør har bidratt med finansieringen, men dette er verken avkreftet eller bekreftet i rapporten. Islamic Cultural Centre Norway hadde 3655 medlemmer i 2015, og de eier moskebygg til en verdi av 75 millioner kroner, og har ingen pant på eiendommen. Det betyr altså at bygget ikke er finansiert gjennom lån i banken.
Saudi-Arabia investerer milliarder av dollar for å bygge moskeer, skoler, institusjoner, organisasjoner for å spre salafisme og wahabisme. Bare i perioden 2011-2013 har 2500 saudiske imamer er blitt eksportert til India. Dersom utenlandske aktører som for eksempel Saudi-Arabia bidrar med finansieringen, kommer det ikke uten vilkår. “Når Saudi-Arabia gir deg én million euro med den ene hånden, gir de deg med den andre en liste over hva som må sies, og hva som ikke må sies,” står det på hjemmesiden til Koranen.no.
Utrops kartlegging avslører at imamene som ansettes av disse moskeene er utdannet i Saudi-Arabia, hvor det kun er tillatt med salafist-retningen av islam, ofte også kalt wahhabisme. Studenter som studerer for å bli imam på saudiarabiske universiteter, lærer altså kun denne varianten. Saudier selv foretrekker å bruke betegnelsen salafisme om den dominerende fortolkningen av islamsk tro og praksis i Saudi-Arabia, snarere enn betegnelsen wahhabisme, som anses som nedsettende. Wahhabisme er en strengt fundamentalistisk retning innen sunni-islam, grunnlagt av Muhammad ibn ‘Abd al-Wahhab. I boka Kitab al-Tawhid («Boka om monoteisme») gjengir Wahhab en detaljert tolkning av hvordan religionen skal praktiseres. I boka fordømmes blant annet musikk, spill og lek. Videre beskrives en rekke regler for påkledning og oppførsel. Wahhabismen er sterkt kritisk til alle andre retninger og tolkinger, og særlig mot sjia-islam, som blir ansett for å være en kjettersk sekt.
Utbredelse i Belgia
Islamic and Cultural Centre i Brussel (ICC) driver The Greate Moque i Brussel i Belgia. Denne moskeen har vært salafist-tilhengere de siste 30 årene. Muslim World League har finansiert moskeen, og denne ligaen er finansiert av Saudi-Arabia. Alle imamer i denne moskeen har vært utdannet i Saudi-Arabia. Direktøren i ICC, Khalid Al Abri, ble utvist av belgiske myndigheter i 2012 for sine ekstreme synspunkter. Nylig var vi vitne til terror i Belgia som tok livet av 35 personer. Flere medier rapporterte at belgisk politi ikke var proaktive overfor radikaliserte miljøer i Belgia.
Norske myndigheter fører i dag ingen tilsyn eller kontroll av religiøse menigheter i Norge. Det mest foruroligende er at det ikke stilles krav om demokratisk valgt styre/styreleder som vilkår for å motta statstilskudd. “Lov om trossamfunn” krever ikke demokratisk valg for at statlig støtte skal gis. I praksis kan en religiøs leder danne sin egen menighet og drive den så lenge han lever, uten noen gang å stille til valg.
Det er kun den delen av budsjettet som er finansiert av statstilskuddet som menigheten skal rapportere på og sende revidert regnskap på, ikke institusjonens regnskap som helhet. Derfor har vi grunnlag for å tro at mye foregår bak kulissene. Vår kartlegging viser at moskeer som tar betalt for aktiviteter og tjenester ikke gir kvittering for mottatt pengebeløp. Én moské skriver at de “bøtelegger” medlemmer som ikke overholder fasten (ramadan), og det er da snakk om 30.000 kr om man ikke faster noen dager. Det er snakk om store summer som er i omløp per år, og slik sett representerer moskeene ikke bare en økonomisk maktinstitusjon, men også mektige mennesker (politikere, næringsdrivende) som sitter i styrene for sin egen vinning.
