- Flink på tross av skolen? - 05.11.2007
- Film fra Sør gir håp - 18.10.2007
- Hvordan innvandrere bygde opp Kongsberg - 20.09.2007
Rundt 1200 politisk interesserte – en stor del av dem i 20årene – diskuterte på Globaliseringskonferansen om privatisering, biologisk mangfold, rettferdig handel, menneskerettigheter etter 11.september, genmat og om alternativene til konsernstyrt globalisering. Det er imponerende hva attac og andre organisajoner har fått til.
Globaliseringskonferansen er den norske avleggeren av World Social Forum og bestod iår først og fremst av forelesninger og seminarer: Etter foredragene var det anledning til å stille spørsmål og diskutere. Workshop fantes det bare få av, dessverre. Jeg som deltager ville gjerne ha vært mer aktiv, jeg hadde lyst til å utvikle noe sammen med andre. På den måten lærer og bidrar en mest og blir lettest kjent med andre. Mellom fire og tolv arrangement fant sted samtidig, valget var alltid en utfordring! Jeg lærte at innlederen er viktigere enn temaet. Et seminar om EU som blir holdt av Nei til EU blir neppe særlig spennende: Da vet jeg på forhånd hva jeg kommer til å høre.
Noe som bevegelsen må jobbe mer med i framtida er rekruttering av innvandrere. Det var underlig å se at det var så få av dem representert blant deltagerne. Det er snakk om en global bevegelse. Mange innvandrere og flyktninger er politisk aktive. En innvandrer må ha tenkt det samme som jeg og innledet spørsmålet sitt vennlig smilende: “Jeg vil vise dere et innvandreransikt.”
Vandana Shiva, Johan Galtung, Antonio Tujan
Det beste med slike konferanser er det å ha vært der. Få med seg hvor global bevegelsen er. Møte likesinnede. Bli inspirert av positive eksempler: Engasjement nytter! Høre noen av de kjente og mindre kjente tenkere og aktivister i bevegelsen tale som for eksempel Johan Galtung når han kritiserer Bushs militarisme og oppfordrer til boikott av amerikanske varer. Å høre på Vandana Shiva er en opplevelse. Hun stiftet Research Foundation for Science, Technology and Ecology og er opptatt av å bevare biologisk mangfold og arbeider mot patentering av liv. “Biopirateri” har allerede drevet mange indiske bønder i fattigdom. Konserner som Monsanto tar patent på frø som befolkningen har brukt i århundrevis og selger det dyrt tilbake til dem.
En sitat jeg merket meg stammer fra Antonio Tujan, leder i Ibon-Foundation på Filipinene. Han sa at det meste som blir betegnet som handel ikke er handel men diktat. Salg av rettferdig handlete varer må medføre formidling av politisk kunnskap. Han mener butikker som selger fair-trade kaffe har et ansvar for å opplyse kundene om skjevhetene i verdenshandelen og medvirke til å endre systemet.
Mer demokrati! Solidaritet! Snakk med folk!
Et stormøte handlet om alternativene til konsernstyrt globalisering – et høydepunkt! Å la innbyggerne ta del i å lage budsjett for byen deres – som en har gjort det i ti år i Porto Alegre – ble anbefalt. Styrking av demokratiet og reformering av det politiske systemet, disse krav ble fremmet av mange: “Partiene skal representere folket og ikke bare tale næringslivets sak”, sa Vandana Shiva.
Et alternativ til innføring av bioteknologi er økologisk landbruk som ifølge Shiva faktisk også er mer lønnsomt. Et ressursperspektiv (“hvordan forvalter vi ressursene best?”) må erstatte markedsperspektivet (“hvordan tjener vi mest mulig penger?”), sa Bente Aasjord. Dot Keet var enig og mente vi burde overbevise alle om at troen på grenseløs vekst ikke er bærekraftig.
For å få dette til må det organiseres en motmakt. Tony Clarke, direktor for Polaris Institute i Kanada, fortalte om eksemplet Cochabamba hvor en storprotest førte til at byen fikk tilbake retten på vannforsyningen og at storkonsernen måtte dra avgårde. Bente Aasjord oppfordret oss derfor: “Snakk med folk. Folk er ikke dumme, men opptatt og travle.” Og hun tilføyde: “Ikke bruk gateavisspråk. Då skremmer du vekk folk.”
Talsmenn fra Sør understreket flere ganger hvor viktig støtten fra oss i Nord er for dem. “Etter mange år må jeg si at regjeringer i Nord ikke hører på regjeringer og bevegelser fra Sør. Hvis de hører på noen, da på borgerne fra Nord”, sa Martin Khor fra Third World Network i Malaysia.
Hvorfor så negativt?
“En annen verden er mulig” er mottoen til bevegelsen bak World Social Forum. For meg var mange av foredragene altfor negative og ensidige. Mange innledere kviet seg med å snakke om alternative strategier og debattere kontroverse spørsmål. Dot Keet hevdet til og med at det er bare “våre fiender” som spør etter alternativene!
Kanskje skyldes denne holdingen at noen i bevegelsen mener de tjener mest på synliggjøre det negative. På et seminar om Media in Africa sa en afrikansk tilhører at vi trenger positive reportasjer om hvordan afrikanere utvikler strategier til å skape et bedre liv. Hun fikk høre at ikke bare media foretrekker negative nyheter. Solidaritetsorganisasjoner trenger også katastrofejournalistikken, den viser hvor nødvendig organisasjonenes arbeid er og sikrer dermed budsjettet. Men etter min mening risikerer en å skremme vekk og demotivere folk. Dessuten bekrefter overfokusseringen av det negative våre holdninger om de andre som de underlegne. Er det et godt utgangspunkt for globalt solidaritet og flerkulturelt arbeid? Visst er budsjettet viktig, men skulle ikke målet være at organisasjonene en gang i framtida blir overflødige?
GATS-kampanjen
Neste år blir kampanjen mot GATS-avtalen det viktigste prosjektet i Europa. GATS-avtalen som bl.a. går inn for en storstilt privatisering av offentlige tjenester betyr i manges øyne slutten på velferdsstaten. Formidling av informasjon, det ble vi enige om i et seminar, er den største utfordring. Vi kom fram til at det er lurest å knytte den pågående privatiseringen i Norge opp til GATS-forhandlingene. Bente Aasjord fortalte om hjemkommunen sin i Nordland. Der må de velge mellom kulturskole, kirke eller gatebelysning.
