Seksuell reform i islam

Jeg ble rimelig fascinert over både innholdet og atmosfæren i Skøyen kirke (og ja, jeg går overalt hvor jeg kan finne Gud, enten det er en moské, kirke eller et tempel, jeg er et søkende menneske).

Pyntede menn og kvinner satt ved siden av hverandre, sivilisert og ordentlig, og de sang om fred og rettferdighet. Presten var en karismatisk ung dame, en teolog som også fortalte litt om kristendommens historie. Blant annet om hvordan Bibelen er nedskrevet fra 66 bøker til én bok.

Jeg skal være ærlig og innrømme at jeg misunte dem det hele. Dette er et savn i Islam. Hvorfor skulle ikke vi ha en moské der menn og kvinner side om side kan be sammen med barna, der presten ikke sitter høyt oppe i en prekestol og snakker ovenfra og ned om politikk, men om fred, forsoning og kjærlighet. Et sted der alle kan be for menneskeheten.

Jeg husker sist en kvinnelig muslimsk reformist avholdt en blandet bønn i L.A. Det muslimske samfunn verden over var krenket fordi kvinnerumpa ikke må heises opp i samme rom eller på samme rad som menn. Menn kan få lyst og ereksjon av det.

Jeg er rimelig lei av denne sexfikseringen. Av å betrakte menn som laverestående vesener som ikke kan kontrollere sine lyster. Av at kvinner skal pakkes inn, adskilles og skjules for de mannlige neandertalerne som “diamanter” og “candier”.

Jeg er lei av den konservative narrative at den muslimske mannen strekker hendene etter den muslimske kvinnens «pryd» hver gang hun viser noe av sin hud, som i en Benny Hill-parodi.

I dette perspektivet er ikke islam en fredens religion, men en seksualitetens religion. Ingen annen religion er så besatt av menns seksualitet og kvinnekroppen.

Den danske, muslimske Sherin Khankan tar til orde for en moské der kvinnelige imamer leder bønnen. Jeg heier på henne. Det er tid for forandring. Vi bor ikke i ørkenen på 1400-tallet lenger.