Foto: Claudio Castello
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Nilsen ble født i Arendal i 1923, som sønn av skipsfører Thor Marinius Nilsen (1887–1969) og Elma Maria Pedersen (1891–1925).
Sammen med familien flyttet han til Tinn (kommune) i Telemark som fem-åring i 1928. I Telemark tok han examen artium 1943 og sluttet seg til det lokale Milorg på Rjukan. Etter å ha tatt cand.mag. 1950 tok han en mastergrad i statsvitenskap ved University of Kansas, returnerte til Oslo og tok utenriksdepartementets aspirantkurs året etter.
For det var i utenrikstjenesten og diplomatiet at Nilsen skaffe seg et godt profesjonelt yrke. Egypt, Vest-Tyskland, Spania, USA. Og så Chile. For det var i sistnevnte land at han utøvde sitt yrke til det fulleste, og under svært vanskelige omstendeligheter.
Overtok etter skandale
11. september 1973 ble Chiles daværende demokratisk valgte venstreorienterte president Salvador Allende styrtet i et militærkupp.
Situasjonen endret seg fra den dagen totalt. Inntil da hadde Chile vært et utstilingsvindu for demokratisk utvikling, i en kontinent hvor nabolandene opplevde uorden og militærkupp på langt hyppigere basis. Flere tiår med opparbeidede sivile og politiske rettigheter ble strøket med et pennestrøk av den nye militærjuntaen. Ytringsfriheten og forsamlingsfriheten opphørte med øyeblikkelig virkning. Skulle man ut av huset etter et visst tidspunkt måtte man ha tillatelse fra militæret og politiet. Politiske partier ble forbudt, og chilenerne som sympatiserte med den tidligere regjeringen ble fengslet forfulgt, torturert og tvunget ut i eksil.
I november 1973 ble Nilsen ambassaderåd ved Norges ambassade i Santiago, med ansvar for flyktningespørsmål etter kuppet. Norges daværende ambassadør, Julius Christian August Fleischer, sammenlignet stemningen i Santiago i 1973 med “stemningen i Oslo i frigjøringsdagene i 1945”. Fleischer nektet også en tid å åpne ambassaden for flyktningene, noe som førte til en offisiell beklagelse fra daværende utenriksminister Knut Frydenlund, og at Nilsen etterhvert i 1975 overtok som Norges nye ambassadør.
“Engel” og “helgen”
Blant de gamle eksil-chilenerne, som flyktet til Norge av politiske grunner, har ordene “engel”, “helt” og “helgen” ofte gått i beskrivelsen av eks-ambassadøren.
Nilsen jobbet i Chile frem til 1982. Arbeidsdagene besto i å både besøke de politiske fangene i fengslene og i kaffesamtaler med mennene som begikk noen av de groveste menneskerettighetene i landets historie. En vanskelig balansegang, som krevde et hjerte av gull, og en stå-på-vilje av stål. Han snakket spansk perfekt og kjente til de kulturelle kodene. Og derfor tror jeg han lyktes optimalt i det som på papiret var en av de verste diplomatiske uriaspostene man kunne få tildelt. Pinochets Chile var i store deler av sitt 17-årige liv et diskreditert utenrikspolitisk svart hull, en torturstat ansett som en internasjonal paria, selv for mange hardbarkede anti-kommunister og konservative.
Livredder
I en NRK-reportasje fra 1989 ble Arbeiderparti-legenden og Chile-vennen Reiulf Steen spurt om hva som egentlig kan sies om Nilsens innsats.
Steen svarer kort og konsist: “Det kan ikke sies ennå. Det må skrives om i en stor bok”.
Nilsen bør først og fremst huskes for de mange liv han reddet, og for å ha satt en standard i diplomatisk humanisme som knapt fantes dengang. Folk fikk asyl på ambassaden. Nilsen geleidet enkelte av fangene rett fra fengselet til flyplassen, slik at man kunne være sikker på at folk kunne forlate Chile i full sikkerhet.
Sist jeg traff ham, for noen år tilbake under en fest til ære for 200-årsjubileet for Chiles uavhengighetserklæring, var han hedersgjest med stor H.
Chiles ambassadør, nå en representant for en stat som igjen representerer verdiene tapt under militærkuppet i 1973, beæret ham i sin tale. De eldste av de eksilierte hilste på ham med stor takknemlighet. Jeg fikk også hilst på ham, og vekslet noen ord. Allerede da var Nilsen sterkt preget av å være en mann på livets høst, og utvei. Han virket også i overkant beskjeden om den verdifulle og enorme innsatsen han gjorde.
Helt og humanist
For meg er Frode Nilsen både helt og humanist. Ja, rett og slett et underkommunisert stykke humanistisk Norgeshistorie som jeg håper vil havne i fremtidens historiebøker. En som var der da enkelte trengte det som mest.
Nå har han tatt sin farvel. 7. juli vil Nilsen bisettes i Ullern kirke. Samtidig er det er er hans livsverk som vil fremstå som eksemplarisk, og som alle diplomatspirer bør kunne lære av.
Fred over hans minne.
