Foto: Privat
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Pride-uka er forbi. Orlando-terroren satte rammen for Pride i år, og til og med KrF-lederen deltok for å vise støtte og sympati. Mohammed Rah gjorde det samme. På bildet ser vi ham og datteren delta i paraden. Dette er små, men positive tegn på god utvikling. Uviklingen går raskere enn den norske homokampen.
Nylig stod NRK-profil Dang Trinh frem som homofil. Men det var ikke legningen hans som var det mest interessante, men at venninnen Namra Saleem støttet ham fullt ut. De ble portrettert sammen i Aftenposten. Saleem er muslim og forfatter, og i denne utgaven av Utrop bringer vi et portrettintervju med henne. Og her uttaler hun følgende: “Jeg tror det skjer en stor forandring nå. Jenter tør å gjøre mer. De kjemper for sin frihet. Det er nesten en revolusjon.” Til Aftenposten sa Saleem følgende: “Jeg føler at mine egne; muslimene, disser mine egne; de homofile vennene mine. Hvis jeg ikke sier noe nå, så svikter jeg ikke bare meg selv, men mine venner. Det kjennes feil å ikke ta et tydelig standpunkt.”
Det er ikke bare jenter som tør å gjøre mer, men også personer med en annen tro og legning også i større grad tør å være seg selv i dagens Norge.
Uiklingen går raskere enn da kristne homofile drev homokamp.
En annen hendelse denne måneden som også gir oss forhåpninger om bedre fremtid for homofile, er Fahad Qureshi sine korrigeringer om hva han mener om islam og homofili. Under en debatt i Dagsnytt 18 uttalte han at han “innser i dag at det er uenighet blant de lærde innen islam om disse spørsmålene (islam og homofili). Jeg personlig er ikke er kompetent til å ta stilling til dem”. Dette står i kontrast til det han hevdet tidligere, da han uttrykte støtte til “dødsstraff for homofili og steining som straff for utroskap, fordi det står i Koranen.” Altså har han beveget seg vekk fra en bokstavtro tolkning av Koranen.
Usman Rana har lagt seg på en liknende linje, senest uttrykt i et intervju i Utrop. Da avisen kontaktet Rana i 2009 og stilte spørsmål om han tok avstand fra den delen av islam som ikke aksepterer homofili, svarte han nei. Han svarte også tvetydig på om han var mot dødsstraff for homofili. Men i boka hans som ble gitt ut i år, er tonen annerledes. Her tar han til orde for å motarbeide islamofobi, og sier et klart nei til dødsstraff. Han går enda lenger denne gangen: I boken anser han ikke homofili og muslim som gjensidig ekskluderende og definerer ikke en muslimsk homofil, selv en praktiserende homofil, utenfor den islamske folden. Det er et langt og godt skritt.
Går raskere enn hva man tror
En annen viktig utvikling i Pakistan, som også bør nevnes i denne sammenhengen, er en fatwa utstedt av 50 islamske lærde som erklærte at transpersoner har rett til å gifte seg, arve og få en begravelse i henhold til islamsk lov. Ifølge fatwen (religiøs forordning) kan en transkjønnet person født som kvinne med “synlige mannlige tegn” gifte seg med en kvinne, og en mann med “synlige kvinnelige tegn” kan gifte seg med en mann. Homofili og trans-tilstand er to helt forskjellige ting sett fra vestlig definisjon. Men i Pakistan og flere land i Sør-Asia velger mange homofile å leve som transpersoner fordi de blir definert inn i den rollen. De feminine homofile velger denne leveformen fordi det gir dem en plass i samfunnet. Tradisjonelt driver hijraene (transpersonene) med sang og dans, og det er den eneste måten å tjene penger på, for folk mener det bringer lykke når de deltar i bryllup og dåpsseremonier og synger og danser. Slik har det vært i mange hundre år.
Selv om transkjønnede latterliggjøres på hvert hjørne, ses de fortsatt på som Guds skapninger og trues ikke for hardt av det konservative segmentet av det pakistanske samfunnet. Homofili er på den annen side ikke bare tabu, men en garanti for en dødsdom. Følgen er at mange homofile kler seg ut som transkjønnede for å unngå å bli stilt for retten. Dette er ikke ukjent for de islamske lærde som nå erklærer en fatwa. Implistt ligger det også en aksept, en vilje til å finne en “løsning”, for homofil praksis som ansees som synd.
Det er langt igjen for norske homofile muslimer. Men det positive er at utviklingen går raskere enn da kristne homofile drev homokamp. I dag får muslimske homofile god drahjelp fra samfunnet forøvrig.
