Foto: Kommunesektorens organisasjon
I år var vi forberedt på opp mot 30.000 asylsøkere, men det har bare kommet om lag 1.500 så langt. For å unngå å måtte ruste opp, legge ned, og ruste opp igjen seinere, foreslår Gunn Marit Helgesen, leder i KS (bildet), at Norge kan ta imot flere kvoteflyktninger.
– Det er krevende for kommunene og for staten at man bygger opp kapasitet, for så å måtte bemanne ned og fjerne kapasitet. Det er uklokt. Når det kan snu så fort, mener jeg vi må kunne diskutere om det er kvoteflyktninger eller andre vi kan ta imot, slik at vi har et jevnt nivå dersom situasjonen snur og fører til større tilstrømming igjen, sier Helgesen til Dagsavisen.
Uforutsigbarhet blir problem
Helgesen forteller at kommunene i dag har mange ledige plasser som ikke fylles opp, og at dette begynner å bli problematisk for dem.
– Spørsmålet er hvor mye man skal bygge ned. Kommunene kan ikke sitte med tomme plasser. UDI har økt antall saksbehandlere, men hva skal de gjøre for å sikre nødvendig kompetanse nå som det går den andre veien? Jeg tror både vi, UDI, IMDI og staten må sette på dagsorden hva vi kan gjøre. I dag er systemet sårbart, sier hun.
UDI-direktør Frode Forfang sa under en debatt i løpet av Arendalsuka at problemet ikke er at det kommer mange, men uforutsigbarheten.
– Det mest krevende for oss er uforutsigbarheten. Det kan være brå skifter, så vi må kunne håndtere svingningene i ankomster, sa Forfang.
Uenighet politisk
KrF-leder Knut Arild Hareide støtter tanken om å ta imot flere kvoteflyktninger. I sin partiledertale i Arendal gjorde han klart at dette blir et av KrFs krav inn mot høstens budsjettforhandlinger.
Ap-leder Jonas Gahr Støre deler ikke KS og Hareides syn.
– Jeg mener vi skal holde fast ved vedtakene som er fattet og gjennomføre de forpliktelser vi har påtatt oss. Det handler om å ta imot kvoteflyktningene fra Syria som Stortinget er enig om, og håndtere bosetning og integrering av dem som kom i fjor høst. Dette er ikke tidspunktet å endre på dette, sier Støre.
