Foto: Anderson Riedel
- Et truet demokrati - 09.09.2016
Onsdag 31. august ble Brasils valgte president, Dilma Rousseff, avsatt etter en tvilsom riksrettssak. Hennes visepresident, Michel Temer, og hans allierte har brukt riksrettssaken for å unngå korrupsjonsetterforskning mot seg selv, og for å gjennomføre en helt annen økonomisk agenda enn den han og Dilma vant valget på i 2014.
Etterforskningen i kjølvannet av korrupsjonsskandalen Lava Jato har berørt nesten alle politikerne som har stemt for i riksrettssaken. Temer, for eksempel, er anklaget for å motta bestikkelser, men som president har han spesiell beskyttelse og han kan ikke bli etterforsket for forbrytelser han utførte før han ble president. En telefonsamtale mellom to av Temers allierte har blitt lekket ut, hvor de sier at man måtte skifte regjering for å stoppe “blødningen” som korrupsjonsskandalen Lava Jato har representert.
I tillegg til å unngå etterforskningen, har Temer gjennomført tiltak som går imot landets økonomiske politikk, som hjalp ham og Dilma å vinne valget i 2014. Han har startet med å privatisere oljefelter, kuttet investeringer i sosiale programmer og kuttet investeringer i helse og utdannelse. Samtdig har han har økt finansiell boligstøtte til ministere, økt politikerlønningen, og fremmet outsourcing.
Ytringsfriheten under angrep
Da Michel Temer ble tatt i ed som president, sa han at han ikke lengre vil akseptere å bli kalt en kuppmaker. “Vi skal ikke ta imot fornærmelser”, sa han, “Vi må være strenge. Nå må vi svare. Hvis de snakker, så svarer vi”.
Og svart, det har han gjort. Siden Temer ble sverget inn har demonstrasjonene blitt møtt med stor politivold i hele landet. Fotografen William Oliveira ble anholdt og politiet ødela kameraet hans. Studenten Deborah Fabri ble rammet av en splint fra en bombe som politiet hadde brukt. I Caxias do Sul, i det sørlige Brasil, ble advokaten Mauro Rogério Silva dos Santos slått av politiet etter at demonstrasjonen var over. Disse er bare noen av ofrene som følge av myndighetenes bruk av bomber, gummikuler og pepperspray. Undertrykkelsen har vært godt dokumentert på videoer og bilder.
Organisasjonene Article 19, Amnesty Internationsal og Conectas har fordømt undertrykkelsen i Brasil. De understreket at ytringsfrihet er en garantert rett og at myndighetenes handlinger er tydelige trusler mot demokratiet i Brasil og alle rettigheter vi har opparbeidet.
Uavhengige demokrater mener at Brasil ikke kan gjenta historien fra 1964. Demonstrantene må ha lov til å ta til gaten uten å være redde, og journalistene må være i stand til å gjøre deres jobb uten politiets innblanding. Hvis man er redd for å demonstrere, så lever man ikke i et demokrati. Vi kjemper for et virkelig demokrati der myndighetene ikke bruker lovgivningen for å maskere et kupp.
Innlegget publiseres samme dag som nettverket Uavhengige demokrater skal demonstrere mot statskuppet i Brasil foran den brasilianske ambassadørboligen (Facebook-arrangement: Si nei til stattskupp i Brasil!).
