Foto: Flickr
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Nylig skrev Dagavisen om folk som betaler 12.000 for ny “jomfruhinne”, for “å få dyden gjenopprettet” i Litauen.
“Ønsket om å rekonstruere jomfruhinnen er ofte kulturelt betinget”, skriver det litauiske helsefimaet på nettsiden sin, som har norskspråklig kundeservice, og som lokker med “profesjonelle kirurger” og null ventetid.
Her hjemme har debatten også rast når det gjelder et inngrep som sees på, i beste fall kontroversielt, eller som de fleste normale og oppegående folk vil tenke: unødig og kontrollerende i forhold til jenters og kvinners seksualitet.
Seksuell uvitenhet med dødelig utgang
I en kronikk på NRK Ytring viser samfunnsdebattant Isra Zariat til de nærmest paniske tilstandene ved enkelte minoritetsmiljøer når det gjelder dette temaet. Kunnskap, eller bedre sagt kunnskapsmangel, om kropp og kjønnsorgan, kombinert med århudrederlang tradisjon for feiloppfatninger fører til de mest absurde konsekvensene.
“Småpiker får ikke engang lov til å sykle fordi det kan sprekke jomfruhinnen, og i noen minoritetsmiljø blir den syltynne elastiske hudfoldens tilstand et spørsmål om liv og død. Denne våren ble ei pakistansk tenåringsjente kvalt med en hyssingsnor på bryllupsnatta da ektemannen mistenkte henne for å ikke ha hinnen på plass”.
En slik fiksering om det kvinnelige kjønnsorganet går bokstavelig talt på helsa løs. Og helsesektoren, med helseminister Høie har vist denne kjønnsundertrykkende praksisen, ikledd som kirurgisk inngrep, et soleklart rødt kort. Noe annet skulle bare mangle.
Lovforbud i offentlig og privat helsekontekst
I en kronikk i Aftenposten går også vår egne helseminister Bent Høie sterkt mot inngrepet, som han kaller for “et overgrep og en ydmykelse”.
“Slike undersøkelser innebærer en kontroll av unge jenters seksualliv og privatliv som også er uforenlig med grunnleggende norske verdier. Jenter som vokser opp i Norge skal ha frihet til å elske den de vil. De skal ha frihet til å bestemme over egen kropp. De skal ha frihet til å ta selvstendige valg”.
Her burde også Høie, i kraft av å være helseminister, tatt tyren ved hornene. Og med det tenker jeg problemstillingen om offentlige sykehus skal i det hele tatt få lov til å gjennomføre et kirurgisk inngrep som innebærer innskrenkninger av kvinners frie seksuelle utfoldelse. Om mine og dine skattepenger skal faktisk gå til finansiere ukultur, og det på jenters og unge kvinners fysiske bekostning.
Seksualitets-sensitivitet
Frem til nå har det vært opp til den enkelte leges samvittighet, hvor man har hatt en slags form for reservasjonsrett. Aps Kari Henriksen går så langt som at hun vil at leger som utfører sjekken skal miste lisensen. Jeg ser heller for meg en normativ lovforbud for det offentlige helsevesenet, og hvor private klinikker følger etter, og i aller størst utstrekning bruker sin “reservasjonsrett” til å la være å utføre et klinisk inngrep som det smaker reaksjon og patriarkalisme av.
Enkelte snakker om at man på dette feltet bør kunne vise mer kultursensitivitet, etter blant annet svensk modell. I seg selv en god tanke, men i for stor grad preget av ønsketenkning.
I møte med tydelige og truende ønsker om kontroll av jenters og kvinners seksualitet, slik det påvises av andre unge flerkulturelle kvinnelige samfunnsdebattanter, så er man nødt til å handle klart. Ha bastante og bestemte retningslinjer, som skiller klart ifra mellom geniun religionspraksis og ting man ikke tolererer i Norge anno 2016.
Kulturell betingelse må erstattes av seksualitets-sensitivitet. For uten et snev av dette fra de som ser på inngrepene som en selvfølge, og attpåtil tenker at offentlige sykehus skal stå for disse, så kommer man ikke arevidere.
