Foto: Wikimedia Commons
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Frankrike, sekularismens arnested. Landet ønsker ofte å beskrive seg som frihetens og likhetens bolverk. Likevel er det en stadig større andel av franskfødte muslimer som setter religionens regler og påbud foran landets sekulære lovgivning.
Kan hende dette er en spissformulering. Men likevel er det foruroligende tendenser som kan ses, forutsatt at spørreundersøkelsen gjennomført av Journal du Dimanche har mer enn et snev av sannhet i seg.
Dette er noen av resultatene fra undersøkelsen:
– I underkant av 30 prosent av Frankrikes tre til fire millioner muslimer avviser landets sekulære lovverk.
– 29 prosent svarte ja på spørsmålet om islamske sharia-lover har større betydning enn franske lover.
– 20 prosent av de mannlige respondentene og 28 prosent av de kvinnelige var positivt innstilte til bruken av ansiktsslør, niqab, og til det heldekkende plagget burka.
– 60 prosent var positive til å la jenter og kvinner bære hodeplagg på offentlige skoler og universiteter.
Når parallellvirkeligheten overtar
Undersøkelsen ble gjort på oppdrag av tenketanken Institut Montaigne i vår. 1,029 personer i alderen 15 år og oppover ble hentet ut fra et utvalg av 15,459 mennesker. Antallet muslimer i undersøkelsen er likevel befattet med en viss usikkerhet fordi Frankrikes strenge sekulære lover gjør at datainnsamling på bakgrunn av etnisk og religiøs tilhørighet i praksis er forbudt.
At landet har ført en feilslått integeringspolitikk, er en kjent sak. Frankrikes mislykkede modell får både religiøse og sosiale konsekvenser. Samtidig er det nesten mer foruroligende at såpass mange velger seg aktivt vekk fra de franske republikanske idealene.
Vender samfunnet ryggen
Hvis disse tallene holder stikk, så betyr det at stadig flere, og da særlig unge med flerkulturell bakgrunn, vender det franske demokratiet og mangfoldet ryggen. Det kan igjen bety at stadig flere gjør seg sårbare for påvirkning fra ekstremistiske “edderkopper”, som utnytter de unges håpløshet til egen vinning.
Ofte har man på den sterkt innvandringskritiske høyresiden snakket om paralellsamfunn, mens det regressive venstre har avvist dette. Tallene fra Institute Montaigne-undersøkelsen viser noe langt verre. Nemlig byggingen av en paralell virkelighet, men et særeget fiende- og offernarrativ, som på sitt verste kan vise seg som totalt ødeleggende for tilliten i et samfunn. Spesielt ille er dette for franskmennene, som har opplevd jihadistisk terrorisme, og som prøver å bekjempe denne innenfor rammene av landets demokratisk-parlamentarisk tradisjon og regler.
For oss i Norge er det viktig å lære av disse feilene, og gi unge norske muslimer et alternativ narrativ til ekstremsimen. Som et mindre samfunn kan vi verken tåle paralelle samfunn eller parallelle virkeligheter.
