Anti-muslimene

De ser på islam som en politisk ideologi som er verre enn fascisme og nazisme. Hijab og niqab er uniformer for den farlige ideologien som er inspirert av en fundamentalistisk religion, påstår de. De nye stemmene i islamdebatten har inntatt en antiislamsk og tildels antimuslimsk holdning.

Lily Bandehy
– Jeg er fra Iran, men jeg ønsker ikke å komme på sykehus eller sykehjem og bli pleiet av hijab- eller burkakledde damer. De gir meg minner om de damene som torturerte meg i fengselet. Og jeg vet om ideologien bak hijaben, skriver samfunnsdebattant Lily Bandehy i bloggen sin.

Videre skriver Bandehy: – De som bærer niqab, representerer en tenkning som er mot verdiene i et demokratisk samfunn. De er sterkt motstandere av likestilling og sprer en tolkning av islam basert på vold og krig.

Disse antimuslimske retorikkene begynner å ligne på uttalelser fra høyreorienterte organisasjoner.

Da Thomas Knarvik publiserte en del sterkt sjikanerende og rasistiske tegninger, skrev Bandehy et innlegg med tittelen “Takk til Knarvik”. En av tegningene illustrerte sønnen til NRK-journalist Haddy N’jie som apekatt. Anledningen var en dom ved Oslo tingrett der en som hetset N’jie ble dømt.

Cemal Knudsen Yucel
En annen stemme som er ny i islamdebatten, er tyrkiskfødte Cemal Knudsen Yucel fra organisasjonen Norske eks-muslimer (Ex-Muslims of Norway). En karikatur av Muhammed som ligger mellom to nakne jenter, pryder forsiden på Facebook-siden til organisasjonen. Tegneren som hadde laget karikturen, ble drept på vei til rettslokalet i Jordan. Han har postet illustrasjoner og kommentarer om muslimer og islam som rett og slett er løse påstander uten kildebelegg, og det trekkes feil årsakssammenhenger. “Vi vet også at muslimer får flere barn enn Vestens kvinner. Vi vet at islamismen øker blant de troende. Vi vet at religiøse ledere og imamer som sitter med makten er stort sett millionærer som får pengestøtte både fra Saudi-Arabia, menighetens medlemmer og pengestøtte fra den norske stat,” skriver han i en blogg. Ingenting av dette kan verifiseres av uavhengige kilder. Nå føder kvinner fra land utenfor Europa 2,4 barn hver, men en norskfødt kvinne med to innvandrerforeldre føder akkurat like mange som en uten innvandrerforeldre, nemlig 1,95 barn hver. Den relative forskjellen er likevel ikke stor nok til å argumentere for en muslimsk flertall i Norge gjennom barnefødsler. Et av innleggene som er publisert Ex-muslims den siste dagen har tittelen “Derfor må hijab forbys” publisert hos Human Rights Service (HRS).

Les i Aftenposten: – Det må være tillat å kritisere, ja, til og med hate islam. Det betyr ikke at man hater muslimer 

Tvilsomme påstander
“De fleste som står for truslene, sjikanen og ydmykelsene er individer som er muslimer,” skriver en annen debattant Mahmoud Faramand og henviser til sjikanerende SMS som Abid Raja har fått. (Denne setningen er fjernet fra innlegget nå). Påstanden har intet hold i virkeligheten. Den er til de grader feil. Man kan ikke trekke generelle konklusjoner basert på enkeltoppsalg i medier. Farahmand er leder i organisasjonen LIM som får støtte fra staten. Det siste innlegget på Facebook-profilen har tittelen “Paint the prophet”, hvor folk kan fargelegge det som tilsynelatende er profeten Muhammed.

Forrige uke skrev skribenten og forfatteren Walid al-Kubaisi en kronikk i Aftenposten hvor han hevder at Malika Bayan, som var diskriminert fordi hun brukte hijab, ikke burde ha anmeldt saken til politiet. “Etter min mening er valget om å gå til politiet og domstolene uheldig. Det øker konfliktnivået og forsterker fordommene,” skriver han, til tross for at frisøren som diskriminerte, er blitt domfelt etter rasismeparagrafen. Det at en kjent forfatter som får så mye spalteplass i riksdekkende medier, oppfordrer muslimer til å la være å anmelde diskriminering, er farlig. 

Verken Kubaisi eller Faramand kan beskrives som antimuslimske. Men det ser ut til at de enkelte ganger tipper over, og ender opp med uheldige generaliseringer. 

Næring til hat og hets
Det er ingen tvil om at islam har flere problematiske sider ved seg. Og for enkelte muslimer er en rekke symboler som hijab blitt stolthetens emblem. Dette kan oppfattes som politiske uniformer av enkelte. Men det er ikke god nok grunn til å innta en antimuslimsk holdning hvor alle som omfavner disse symbolene skal generaliseres som det ene og andre. For dermed tillegges de egenskaper og holdninger som det ikke er sannsynliggjort at de har. Bandehys uttalelse om at hun ikke ønsker bli pleiet av hijab-kledde damer gir næring til personer som fra før av har antimuslimske holdninger, og gir næring til hat og hets.

Denne antimuslimske retorikken begynner å ligne på uttalelser fra høyreorienterte organisasjoner. Dersom de var fremsatt av organisasjoner som SIAN eller Boot Boys ville de blitt avfeid umiddelbart. Nettavisen er det mediet som har gitt de mest ytterligående spalteplass, ikke på sin redaksjonelle plass, men på bloggen.

Jeg liker ikke hijab personlig, men jeg respekterer andres rett til å velge selv.